Flere aktører har pekt på at næringen selv kan ha skyld i algeoppblomstringen, blant annet fiskeripolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne og tidligere fiskerisjef i Trøndelag, Alf Albrigtsen.
Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen, og det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. De konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen.
– Oppdrett kan umulig være årsaken til denne algeoppblomstringen. Det står forholdsvis lav tetthet av oppdrettslaks i disse områdene i forhold til mange andre områder i Norge, sier fagdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet til NRK.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i en risikovurdering instituttet arbeider med, der forskere ser på effekter av næringssalter og organisk materiale ut fra norske oppdrettsanlegg. Saltene fungerer som mat eller gjødsel for algene.
– Når vi tar utgangspunkt i hvor mye fisk som står i disse områdene og regner hvor mye næringssalter som kommer ut, finner vi ut at det i beste fall bidrar til en vekst på 5 til 10 prosent alger, sier Boxaspen.
Hun legger til at forskerne likevel ikke kan utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang.
– Det regner død fisk. Det er brutalt å se på. Det er tross alt husdyrene våre, sier Ken Rune Bekkeli i Salaks AS til NTB.
Flere oppdrettsanlegg i Troms og Nordland har smertelig fått erfare herjingene til algen Chrysochromulina leadbeateri de siste ukene. 7,7 millioner oppdrettslaks er døde og verdier for flere hundre millioner kroner er smuldret bort.
De siste dagene har ingen nye anlegg blitt rammet, men det er fortsatt høye konsentrasjoner av alger i begge fylkene. Plutselig kan de drive inn mot nye anlegg, og da skjer ting raskt.
Det første tegnet på at noe er galt dukker opp på overvåkingskameraene nederst i merdene på anlegget.
– En algesky kommer sigende, det går så fort. Det går bare minutter til vannet forandrer farge, til en plengrønn farge, sier Bekkeli.
I forrige uke fikk han selv oppleve krisen da anlegget til Salaks ble rammet av giftskyen.
I løpet av kort tid mistet de en tredel av neste års produksjon, fisk med en anslått slaktevekt på 3.000 tonn. Det betyr trolig at 25–30 ansatte må permitteres, og store lokale ringvirkninger.
– Plutselig blir det grønt, så dør fisken momentant, beskriver Bekkeli.
Når algene kommer i kontakt med gjellene til fisken, får den skader som gjør at den ikke får tilstrekkelig med oksygen.
– Den kveles. Den drukner rett og slett.
På kameraene kan oppdretterne deretter se at det samler seg en stor, glinsende haug av død fisk på bunnen av merden.
Da starter en kamp med klokken. Hvis de ikke handler raskt nok, kan konsekvensene bli enda mer katastrofale enn de allerede er.
– Denne dyretragedien, med all fisken som dør, skjer med stor hastighet. Når du har fisk med høy snittvekt, blir det fort mye volum og stor vekt. Det at selskapene som er hardest rammet, har klart å holde anleggene flytende er imponerende, sier oppdretteren.
Blir det for mye vekt nederst i merden, risikerer man at hele anlegget synker, og oppdrettslaksen rømmer ut i den frie naturen. Det vil man for all del unngå.
– Det er en imponerende beredskap som er blitt iverksatt, i fellesskap og samarbeid. Naboanlegg har hjulpet hverandre og alle sammen har trødd til. Jeg er imponert over det næringen har prestert når dette inntreffer. Folk har jobbet dag og natt i flere dager, sier Bekkeli.
Fortsatt gjenstår det en stor ryddejobb mange steder, men mesteparten av den døde fisken er nå fjernet.
Er fisken av god nok kvalitet, blir den kvernet opp til dyrefôr. Har den allerede begynt å råtne, kan den kvernes opp til oljeprodukter.
* Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
* En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
* Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
* Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
* Rundt 7,7 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
* I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
* I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
* Mandag besøkte fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) Svolvær for å møte oppdrettere som er rammet av algeoppblomstringen og se laksedøden på nært hold.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet