Elver over hele verden forurenset av antibiotika

Hundrevis av elver over hele verden er forurenset av antibiotika, ifølge den største undersøkelsen av problemet noensinne.

711 vannprøver fra elver i 72 land på seks kontinenter er blitt undersøkt av forskere.

En eller flere typer antibiotika ble funnet i to tredeler av prøvene.

– Resultatene er en vekker og ganske bekymringsfulle. De viser omfattende forurensing av verdens elvesystemer, sier forsker Alistair Boxall ved University of York, som har vært med på å lede arbeidet.

Forskningsresultatene ble presentert på en konferanse i Helsingfors mandag. På over hundre steder er det målt antibiotika-nivåer som ligger over grenseverdiene som legemiddelindustrien selv har fastsatt.

Problemet er størst i utviklingsland i Asia og Afrika. Ett sted i Bangladesh ble det målt konsentrasjoner av metronidazol – et mye brukt antibiotikum – som var 300 ganger høyere enn anbefalt.

Men også europeiske elver er forurenset. Antibiotika-nivåene lå over grenseverdiene på 8 prosent av stedene som ble undersøkt i Europa, ifølge avisa The Guardian.

Av de europeiske elvene var det Donau som var mest forurenset. Ett sted i Østerrike ble det funnet sju forskjellige typer antibiotika i vannet.

I Themsen, som renner gjennom London og i utgangspunktet regnes som en av Europas reneste elver, ble det funnet fem ulike typer antibiotika.

Elveforurensingen kan bidra til å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. I praksis vil det si at medisiner mot vanlige sykdommer kan slutte å virke.

Antibiotika-resistens er et økende problem som gradvis har fått mer oppmerksomhet. Hovedårsaken antas å være at antibiotika brukes for ofte og på feil måte både i helsevesenet og i landbruket.

Men antibiotika-forurensing i naturen spiller også en rolle. Forurensingen stammer både fra legemiddelfabrikker, vannrenseanlegg og avføring og urin fra mennesker og dyr.

– Det er ganske skremmende og deprimerende. I store deler av miljøet kan antibiotika-nivåene være høye nok til å påvirke resistens, sier Boxall.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart om at stadig flere typer antibiotika virker dårligere og at det haster med å utvikle nye.

Hvis ikke tiltak iverksettes, kan 10 millioner mennesker dø hvert eneste år som følge av antibiotika-resistens innen 2050, ifølge en FN-rapport som ble lagt fram i forrige måned. De økonomiske konsekvensene kan bli på linje med finanskrisen.

Allerede i dag antas det at minst 700.000 mennesker dør hvert år av sykdommer forårsaket av mikroorganismer som er blitt motstandsdyktige mot medisiner.

– Det er allerede et stort folkehelseproblem ute i Europa, særlig i sør og vest. Foreløpig er forekomsten i Norge så liten at vi ikke merker det som et betydelig problem, men vi venter at det vil øke også her etter hvert som det blitt en enda større utfordring i andre land, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten.

En europeisk undersøkelse tyder likevel på at 70 mennesker døde i Norge i 2015 som følge av antibiotika-resistente bakterier.

I tillegg til at antibiotika-forurensing i naturen gjør bakterier farligere, kan konsekvensene for dyrelivet være store.

Boxall og hans kolleger fant elver i Kenya hvor det var så mye antibiotika at fisk ikke kunne leve der. Forskerne planlegger en ny studie av hvordan fisk, virvelløse dyr og alger påvirkes av medisinrestene.