Solberg om nettdebatten: – Har blitt litt råttent

Sammen med en rekke profilerte samfunnsdebattanter og 30 ulike organisasjoner sparket Solberg tirsdag morgen i gang Netthat-Rusken, en ryddeaksjon for å fjerne «søppelet» i kommentarfelt rundt omkring i det stadig voksende nettlandskapet.

Statsministeren, som i likhet med mange andre politikere har fått merke netthatet på kroppen, er bekymret over utviklingen i kommentarfelt og sosiale medier de siste årene.

– Det har skjedd noe med nettet, virkemiddelet som kunne og burde bidratt til mer demokrati, ytringsfrihet og forståelse. Det har blitt litt råttent, sa Solberg en appell under aksjonen på Youngstorget.

– Mange opplever at de ikke kan delta i samfunnsdebatten fordi hetsen, sjikanen og utfordringene er blitt så mye større. Det svekker ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi kan ikke akseptere at ytringer skal stilne fordi vi ikke kan oppføre oss på nettet, sa hun.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge deler statsministerens bekymring.

– Netthets er det klart største ytringsfrihetsproblemet vi har i Norge i dag. Ikke fordi vi er så opptatt av å beskytte hetserne, men fordi vi vet at hetserne knebler veldig mange, sier han.

Han viser til en undersøkelse organisasjonen nylig gjorde blant norske kvinner, der det kom fram at 12 prosent av dem har opplevd netthets, og at to av tre kvinnelige politikere har opplevd det samme.

– Mest oppsiktsvekkende er det likevel at over halvparten av de norske kvinnene som ikke har opplevd hets, endrer oppførselen sin på nett fordi de ser hvordan andre blir hetset, sier Egenæs.

Selv om han hyller initiativer som Nett-Rusken, er Amnesty-sjefen klar på at det også trengs politiske grep.

– Jeg er veldig enig med næringsministeren og andre som sier vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon. Den forrige var ferdig med sitt arbeid i 1999, da fantes det knapt nett, og det var ingen sosiale medier. Det er ikke situasjonen i dag, sier han.

– Vi trenger en bred diskusjon om ytringsfriheten, hva den er, hva den betyr og hvordan den skal forsvares. Kanskje trenger vi også ny lovgiving, fortsetter Egenæs.

Han tar blant annet til orde for sterkere regulering av aktører som Facebook og Twitter.

– Vi må ansvarliggjøre de som formidler hetsen, ikke bare de som skriver den, sier Egenæs.

Tyskland er blant landene som har innført lovgiving som gjør at selskaper som Facebook bøtelegges hvis de ikke fjerner hatefulle ytringer, og i Storbritannia jobbes det med et enda mer ambisiøst lovforslag.

Til NTB sier Solberg at hun foreløpig ikke ønsker denne typen regulering i Norge.

– Vi har i utgangspunktet sagt at vi ikke skal ha strengere regler, og isteden appellert til at folk skal la være å fremme denne typen ytringer. Demokratiet må tåle at folk gir beskjed og ikke alltid er like saklige, men når det gjelder sjikane og den typen ting er det avsenderen som er viktigst, sier hun.

Hun legger til at regjeringen allerede har et pågående arbeid mot netthets, blant annet via strategien mot hatefulle ytringer som kom i 2015. Hun viser også til den seneste elevundersøkelsen som viser at mobbingen har gått ned, og til at politiet de siste årene har tatt dette mer på alvor og opprettet flere straffesaker.

– Så må vi hele tiden jobbe med å finne måter å nå inn på slik at vi kan stoppe dette. For eksempel gjennom å appellere til de organiserte gruppene på enkelte kontroversielle temaer og sørge for at de rydder i sine hus. Om du er vindmøllemotstander, EØS-motstander eller innvandringskritisk er det grenser for hvilken type argumentasjon man kan føre, sier statsministeren.