Mennesket er ikke født med verdier, men arver verdiene som styrer hans kultur. Det avhenger av hvor man er født, og kulturen er ofte farget av religionen.
Religionens kraft i en kultur har stor betydning for individets frihet. Jo mer religion, desto mindre individuell frihet. Vi som kommer fra muslimske land, eller muslimer generelt, har andre verdier enn de klassiske europeiske verdiene.
I Europa er individet i fokus, mens i min kultur er det klanen som er i fokus. Klanens ønsker og vilje betyr mer enn individet. Og klankulturen baserer seg på et sterkt hierarki, med Allah på topp, deretter profeten, kongen eller presidenten, klanlederen, mannen og til slutt mannens kvinne. Makten utøves nedover i hierarkiet, og en slik maktstruktur gir ingen plass til tillit. Det er kun plass til makt, og avmakt.
Uten en sterk leder raser hierarkiet sammen, slik vi har sett i Irak og Libya. Det betyr at hvert land har en egen kultur, med sine egne verdier. Når ulike verdier møtes kommer de i konflikt med hverandre.
Ære
Ære for en muslimsk mann betyr at kvinnene i hans familie skal være jomfru, de skal dekke seg til og ikke ha kontakt med menn før de gifter seg. Menn skal forsørge og beskytte familien og ikke være homofile.
Ære i Europa har annen betydning: ærlighet. I Europa kan vi oppleve sjalusidrap, men ikke æresdrap.
Dugnad
I Europa og Norge er dugnad helt vanlig, men i mitt land og liknede kulturer finnes ikke dugnad. Staten skal gjøre alt. «Jeg er lege», «Jeg er minister» « Jeg er…», så jeg plukker ikke søppel eller maler veggen på barnas skole.
Likestilling
Likestilling mellom mann og kvinne finnes ikke i vår kultur, religionen styrer jus og samfunnet. Kvinnens rolle og hennes plikter, til og med hennes klesdrakt, er bestemt og klart adskilt (og underlegen) mannens rolle.
Homofili
I de fleste land i Europa er homoseksualitet godkjent, og mange land aksepterer at homofile gifter seg i kirken. I min kultur straffes homofili med døden.
Arverett
i mitt land og andre muslimske land arver kvinner halvparten av menn. I Europa har menn og kvinner lik arverett.
Barneomsorg
I mitt land og andre muslimske land tilhører barna faren etter skilsmisse, og hvis mannen dør er det farfar eller onkel som blir forsørger til barna. De kan nekte moren som har født barnet å se sine barn. I Europa er mor regnet som hovedforsørger og det må være sterke grunner for at mor mister sin rett til barna.
Skilsmisse
I muslimske land har mannen enerett til skilsmisse. Ikke kvinnene.
Jobb
I vår kultur kan ikke kvinner være dommer eller imam, kvinner kan ikke lede bønn. I Norge kan kvinner være prest, lede bønn, stå for begravelse og være dommer eller statsoverhode.
Religionsfrihet
I mitt land og andre muslimske land kan man ikke forlate islam, være ateist eller eksmuslim. Blir man født muslim skal man dø som muslim. Å forlate islam har dødsstraff. I Europa er det religionsfrihet.
Religionskritikk
I mitt land og andre muslimske land man kan ikke kritiserer hverken Allah, Koranen eller profeten. Alt er blasfemi og i mange land straffes blasfemi med døden.
Ytringsfrihet
Dette er et ukjent begrep for de som bor i muslimske land. Ytringsfrihet innebærer at man kan kritisere religion, statsoverhoder, politikere eller kongen, og sette ord på sine tanker og tvil i ulike spørsmål rundt religion og samfunn. Slik er det i Europa.
I mitt land og liknende land er det en sterk sensur av tanker, tale og skrift. Det er livsfarlig å bryte disse reglene. Det er ikke bare ytringer som er forbudt men også lytting.
Velferdsstat
Dette, som er grunnmuren i mange europeiske land, finnes ikke i mitt land eller lignende muslimske land, det er familien som har ansvar for sine.
Forståelse av begrepet demokratiet
I alle muslimske land snakker folk om demokratiet, til og med blodige revolusjoner som den iranske revolusjon og den «arabiske våren». Men når de snakker om demokratiet er det begrenset til økonomiske fordeler, at de har arbeid, mindre korrupsjon og mindre inflasjon.
Men demokratiet betyr ikke bedring av kvinners rettigheter eller likestilling. Vi ser at i de oppnevnte revolusjoner var kvinner store tapere.
Jihad finnes ikke i Europa, vi har ikke noe ord for det. Men en jihadist er martyr i muslimske land.
Polygami og ekteskap mellom fetter og kusiner er normalt i muslimske land men i Europa er det straffbart.
Banksystemet og renter er normalt i Europa, men mange muslimer tror at hvis de tar banklån og betaler renter så kommer de til helvete. Men det er greit med kontantstøtte, barnetrygd, boligstøtte og NAV-systemet, fordi slikt finnes ikke der vi kom fra og derfor eksisterer heller ikke noe religiøst forbud eller påbud.
Etter 1960 åpnet Europa døren for innvandring, og Angela Merkel satte inn turboen i 2015 når hun inviterte inn millioner med sitt «Wir Schaffen Das». Og de inviterte har tatt sine verdier med seg. Europa, som baserer sin verdier på humanisme, aksepterte disse verdiene. Europeerne trodde at tiden hjelper, slik at de som har kommet erstatter sine verdier med de europeiske verdier etter hvert.
Et tilbakeblikk i dag viser at tiden ikke var til noen særlig hjelp, for barna til de som kom ble oppdratt og vokste opp med disse verdiene, og mange ble mere opphengt i og trofast til verdier fra opprinnelseskulturen.
Mange av disse verdiene som er helt motsatt av de grunnleggende verdier i Vesten. Hva skal VI gjøre?
Skal Europa reversere sin verdiutviklingen for å ikke krenke noen av de som har kommet? Skal Europa aksepterer de verdiene som en pararell kultur? Er det mulig?
Multikultur
Har vi ikke sett at «multikulturalisme» er et dødt begrep, til og med for de som forsvarte dette begrepet? Skal Europa aksepterer islamske verdier, eller skal vi prioritere de verdiene som kan hjelpe barn, kvinner, homofile, konvertitter, ateister og andre grupper av mennesker?
Skal minoriteters verdier, som er basert på en ikke reformert religion, styre Europa som har gått gjennom reformasjon og har basert seg på humanismen? Skal likestillingen, kvinnerettigheter og individets frihet ofres for Allah? Den Allah som sier «kvinnen er mannens åker»?
Skal Europa henrette sine verdier for å ikke krenke minoritetene, bare fordi de er minoritet? Hva med europeerne og de som kom til Europa for å leve med de verdiene ?
Europa kan ikke vakle mer
De som setter pris på menneskeverd, menneskerettigheter og ytringsfrihet må ta et valg. Det er på tida å diskriminere verdier. Vi må bekjempe de verdiene som er imot likestilling og menneskerettigheter. Vi er nødt til å prioritere noen verdier foran andre, uansett hvem som blir krenket.
Vi er nødt til å diskriminere og eliminere æreskulturen som er basert på kvinners hår og lår. Vi er nødt til å diskriminere noen verdier for å hjelpe jentebarn, forhindre æresdrap, koranskole og gruppevoldtekter. Vi må diskriminere de som forhindrer oss i å skape et bedre skolemiljø og en felles og likestilt fremtid for alle som bor i Norge eller Europa.
Jeg sier JA til diskriminering av verdier som er ikke basert på humanisme.
(Kronikken ble skrevet etter at jeg leste en kronikk av Walid al-Kubaisi i Agderposten fra 1991)