Den globale oppvarming har ført til store ødeleggelser rundt om i verden i form av havstigning, orkaner, oversvømmelser og reduksjon av store jordbruksområder som truer matproduksjonen, noe som har ført til millioner av klimaflyktninger til den vestlige verden.
Nord-isen i Arktis har de senere år flyttet seg stadig lenger nord, men siste året har den merkelig nok igjen beveget seg sørover. Årsaken til fenomenet har ikke noe med lavere global temperatur å gjøre. Tvert imot er det den høye temperaturen over Grønland som fører til at store isfjell glir ut i havet i Arktis og kjøler dette ned slik at Nord-isen i en periode trekker sørover.
Denne sammenhengen er nylig dokumentert av Bjerknessenteret i Bergen som er det ledende forskningsinstituttet i verden på menneskeskapte klimaforandringer.
Synderen her er karbondioksyd (CO2) fra fossilt brennstoff som har økt gradvis i atmosfæren til hele 0,04 %, og 4 % av all CO2 som tilføres atmosfæren er menneskeskapt, altså fra kull, gass, olje og vedfyring. Resten (96 %) har naturlige årsaker og kommer i alt vesentlig fra havet.
Selv om 0,04 % høres lite ut, er det i mengde mye siden atmosfæren rundt jorden er enormt stor. Situasjonen er nå så alvorlig at hele 97 % av verdens klimaforskere stadig retter appeller til ansvarlige politikere om å redusere bruken av fossil energi drastisk slik at verden snarest blir karbonfri.
Dette er faglig sett godt skodde folk som sosialantropologer, teologer, sosiologer, psykologer og statsvitere.
Selv om verdenssamfunnet har arrangert en rekke store klimakonferanser de senere år, er de praktiske resultatene i form av reduserte utslipp av klimagasser uteblitt. Fortvilelsen har ført til press mot det enkelte menneske for å gjøre sitt, for eksempel slutte å reise med fly, sykle eller gå istedenfor å kjøre bil og spise mat som er produsert med minst mulig CO2-utslipp.
En annen mulighet for en positiv personlig påvirkning på klima er å redusere mengden CO2 i utåndingsluften. Luften som pustes inn inneholder 0,04 % CO2, mens innholdet i utpusten har økt formidabelt til hele 4 %. Samlet mengde CO2 som et voksent menneske slipper ut i løpet av et døgn er derfor betydelig.
Hvis den fysiske aktivitet økes gjennom trening eller hardt arbeid vil CO2-utslippet økes tilsvarende. Topputøvere i kondisjonsidretter slipper trolig ut 150 % eller mer CO2 enn den sedate del av normalbefolkningen. I tillegg har slike idrettsfolk et stort matbehov både når det gjelder kalorier og proteiner til oppbygging av muskulatur. Det er kjent at idrettsfolk helst bruker rødt kjøtt som proteintilskudd, noe som er spesielt ugunstig med tanke på det betydelige fotavtrykket produksjonen av rødt kjøtt setter på klima.
Klimafronten Norge har derfor tatt initiativet til en kampanje for å redusere mengden av CO2 i menneskenes utåndingsluft. Flere andre ideelle klimaorganisasjoner som Natur og Ungdom, Zero, Cicero, WWF, Greenpeace og Bellona har sluttet seg til kampanjen. Det er etablert kontakt med aktuelle myndigheter og organisasjoner. Spesielt har Klimadepartement respondert positivt.
Ledelsen i departementet er enig med Lysbakken i SV at klimaendringene nå har ført Norge ut i en nasjonal krisesituasjon. Selv om reduksjon av CO2 i menneskenes utåndingsluft betyr langt mindre enn opphør i bruken av fossil energi, kan en reduksjon være nok til å hindre det såkalte «tipping point» der den globale temperaturen fortsetter å stige uansett tiltak.
Departementet og NGO-ene er enige om at det mest effektive vil være å rette en kampanje mot kondisjonsidrettene. Utslippet under mennenes 5-mil i Holmenkollen med 80 deltakere er flere hundre kilo mer CO2 enn det deltakerne hadde pustet ut hvis de holdt seg i ro.
Treningsarbeidet som ligger bak en 5-mil gir et utslipp som er mange ganger større enn det deltakeren avgir under løpet. Statsråd Elvestuen har tatt opp saken om reduksjon av utslippene med skipresident Røste som helt klart forstår alvoret i situasjonen. Det ser ut til at det kan bli et kompromiss der 5- og 3-mila reduseres til henholdsvis 30 og 20 kilometer.
Det skal også settes et tak på antall treningstimer for den enkelte løper. Forbundet har innsett at klimaendringene med milde vintre med lite snø er en trussel mot vinteridrettene. Den nasjonale norske klimakrisen som SV har lansert, gjør at neste års skikonkurranser trolig må legges til Svalbard eller nord i Sibir.
Internasjonalt har sykkelforbundet allerede vist størst interesse. Man har kommet til at treningsarbeidet kan reduseres hvis det innføres kontrollert bruk av prestasjonsfremmende midler. Praktisk har forbundet tatt kontakt med Lance Armstrong som for en del år siden organiserte bruken av disse midlene på det amerikanske sykkellandslaget.
Lengden på løpene vil ikke forbundet gjøre noe med, men løp med mye stigning vil bli lagt om. Samlet vil dette gi betydelig lavere utslipp.
Den nye Folkehelseministeren Sylvi Listhaug er ikke overraskende kritisk til et prosjekt som griper altfor mye inn i folks hverdag. Hun mener det bør være opp til den enkelte hvor andpusten han eller hun ønsker å bli. Dessuten har hun liten tro på at CO2 i utåndingsluft eller fra fossile kilder påvirker klimaet, det styres nok av naturlige svingninger.
Helseminister Høie derimot har forstått betydningen av de foreslåtte tiltakene og viser til Helsedirektoratet for faglig kommentar. Helsedirektør Bjørn Guldvog er litt betenkt hvis reduksjon i pustearbeidet går for mye ut over mosjonsidretten som regnes som helsebringende. Derimot påpeker han den gunstige effekten reduksjon i inntaket av rødt kjøtt vil ha, spesielt for klima, men også for folkehelsen.
Han advarer imidlertid sterkt mot et forslag fra Eivind Trædal i Miljøpartiet De Grønne som går ut på at flest mulig holder pusten en til to minutter ti til femten ganger om dagen. Dette kan ifølge Guldvog være farlig for folk med svekket helse, og han nevner spesielt organisasjonen Besteforeldrenes Klimaaksjon som sikkert har mange ivrige medlemmer med svekket helse både fysisk og mentalt.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har også kommet på banen etter de verdensomfattende skolestreikene for klima. I prinsippet er han imot den slags avbrudd i undervisningen, men han ser at skoleungdom er en viktig brikke i klimaarbeidet. Hvis de unge først skal streike, er forutsetningen at de holder seg helt i ro mens streiken varer og at de gjerne følger Trædals forslag om å holde pusten.
Han legger til at dette forslaget også kan være til hjelp for å få arbeidsro i klasserommet. Som kjent er det et problem for undervisningen at noen elever kommer og går nærmest som de vil, noe som også fører til økte CO2-utslipp. Ved å sitte i ro og holde pusten innimellom vil en få både arbeidsro i klassen og forståelse for hvor krevende godt klimaarbeid er.