NRK skriver at det er anslått at rundt 150.000 personer, i all hovedsak kvinner, utsettes for vold i nære relasjoner i Norge.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er dypt bekymret for at 25 prosent av drap i Norge er partnerdrap, melder NRK.
Det er per i dag ingen handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og den siste vi hadde gikk ut på dato i 2017, og siden da har det ikke blitt opparbeidet en ny. Ombudet har etterlyst en slik handlingsplan uten å lykkes.
Det er fantastisk at Bjurstrøm fokuserer på dette, men hun nevner ikke med et ord at 47 prosent av de som opplever vold i nære relasjoner er barn med innvandrer bakgrunn. Det var omtrent 84 saker med domfellelse i månedene mars, april og mai 2018. 135 barn var involvert i sakene, og av dem var 63 prosent innvandrerbarn. De fleste har bakgrunn fra Afrika og Asia og særlig landene Pakistan og Aghanistan.
Det sier seg selv at dersom familiene kommer fra statsløse og autoritære land der makten ligger i hendene på foreldrene, så vil de ikke tenke seg om to ganger før de bruker slag og belte som en del av oppdragelses rutiner. Det er disse familiene Bjurstrøm bør bekymre seg kraftig for. Det er disse hun bør trekke frem for å gi barna, mennene og kvinnene en stemme.
Også menn rammes
BUFDIR -rapporten «Den mannlige smerte» fra 2017 tar oss gjennom vold i nære relasjoner der volden er omtrent lik i begge kjønn. Her var kvinnene mer utsatt for det som kalles «alvorlig fysisk partnervold» som kvelertak, bli banket opp og sparket.
Kvinnene på sin side lugget og spyttet på mannen og brukte verbal og psykisk vold. Mobbing, materiell ødeleggelser og samtidig sosiale kontrollstrategier ble brukt for å kue mannen.
Rapporten tar for seg en særegen form for vold begått mot menn. Nemlig fenomenet «omsnuing». Kort forklart er dette en metode enkelte kvinner bruker for å snu om situasjonen og gjøre seg selv ofre der de egentlig er voldsutøveren.
Samfunnet er bygd slik at kvinnen lettere passer inn i boksen «voldsutsatt» mens mannen blir lettere plassert i boksen «voldsutøver». Dette bidrar til stigmatisering av menns lidelser og vold.
Les også: Kvinners vold mot menn
Minoritetsmenn er ifølge rapporten langt mer tause om den volden de opplever. Dette kan skyldes inngrodde kjønnsroller der minoritetskvinnen er offeret i alle situasjoner. Vår manglende anerkjennelse for dette problemet er med på å legitimere vold mot menn, og vårt likestillings- og diskrimineringsombud burde lest denne rapporten og lært seg en eller to ting om vold i nære relasjoner.
Går rundt grøten
Det er flott at Bjurstrøm trekker frem samiske kvinner som voldsutsatte. Disse kvinnene fortjener å få sine saker belyst, men det er en feig måte å gå rundt grøten på. Nær et av to drap begås av innvandrere.
Husker du 17 år gamle Fahezeh som ble frarøvet livet fordi hun ikke ønsket å flytte til Tyskland? Hennes afghanske mann tok seg friheten til å frata en kvinne livet fordi han selv mente at hun ikke var like mye verdt som han. Ikke glem henne, Bjurstrøm. Glem heller ikke at 67 prosent av de som oppsøker krisesentrene er innvandrerkvinner.
Kvinner som rømmer fra krig og elendighet har i hele sitt liv hatt en helt annen rolle i samfunnet enn norske kvinner. De er dermed underlagt en helt annet regime enn frie norske kvinner. At de ønsker å bli delaktige i samfunnet kan oppleves som utfordrende for mannen, og han vil derfor forsøke å bryte henne ned.
Når likestillings- og diskrimineringsombudet nå utelater denne viktige informasjonen, så sier hun indirekte at det er politisk ukorrekt å snakke åpent om dette.
Vi trenger ikke bare en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, men vi trenger politikere som våger å ta tak i problemene.