Det er kjent fra norske medier at det blir nyvalg i Israel i september, etter at Israels statsminister og Likud-leder, Benjamin Netanyahu, måtte gi opp forsøket på å danne regjeringen. Men hvorfor klarte han det ikke?
For å kunne danne regjering måtte Netanyahu ha støtte av hele høyresiden i israelsk politikk, siden sentrum/venstre dannet en allianse imot ham. Det inkluderte både det sekulære partiet Yisrael Beitenu, ledet av Avigdor Lieberman, og et par mindre sterkt religiøse partier.
Liebermans parti regnes for å ligge til høyre for Likud, og Lieberman gikk i fjor av som forsvarsminister fordi han var misfornøyd med at hans soldater ikke fikk angripe Gaza etter det massive bomberegnet derifra. Men samtidig er partiet sekulært, på samme måten som enkelte av de sentrumsorienterte opposisjonspartiene.
Uenighet om ortodokse jøders militærtjeneste
Det var uenigheten mellom Lieberman og de ortodokse partiene om ortodokse israelske ungdommers deltakelse i det israelske militæret som til slutt ble stående i veien for et kompromiss. Det finnes en egen hæravdeling for frivillige ortodokse jøder, der de kan tilpasse religionsutøvelsen med sine militære plikter, men de ortodokse jødene har likevel en særordning og kan slippe unna tjenesten, til stor irritasjon for de fleste sekulære jødene.
Etter at forhandlingene brøt sammen uttalte Lieberman at han ikke var imot den ultra-ortodokse offentligheten, men at han ikke ville akseptere en regjering bygget på jødisk lov (halacha) til fordel for en sann nasjonalistisk høyreregjering.
«Jeg har ingenting mot haredi. Jeg tror de trenger å integreres, men det må være en regjering som gjenspeiler interessene til hele publikum. Vi vil ikke akseptere diktatene til en gruppe,» uttalte han.
Les også: Netanyahu vil kalle opp Golan-bosetting etter Trump
Få, men politiske mektige
De ultra-ortodokse jødene, kalt Haradim, er strengt religiøse. For medlemmer av Haredi-samfunnet er studier av de hellige tekstene viktig. De ser på det som et middel for å beskytte kontinuiteten til det jødiske folket. Men det gjør det vanskelig samtidig å avtjene verneplikt.
Haredim utgjør en liten prosentandel av den israelske jødiske befolkningen, ca. 10% ifølge det akademiske nettstedet theconversation.com. Men de utgjør en voksende gruppe og har egne partier å stemme på som ofte havner i vippeposisjoner i Knesset og derfor har mye makt.
Sekulære israelere, som utgjør det store flertallet, klager over at Haredim utnytter sosial velferd, men ikke bidrar til militæret eller økonomien. De ultra-ortodokse jødenes manglende popularitet har gjort det stadig mer populært for sekulære politikere å foreslå reformer som reduserer deres særfordeler.
Vil innrullere de ortodokse i militæret
Det gjelder også Lieberman. Han har lagt frem et lovforslag i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, om å inkludere haradim-jøder i det militære, et forslag som da det ble lagt frem fikk tusenvis av ultra-ortodokse jøder til å protestere.
I en ny regjering vil Lieberman ha sitt forslag gjennom, mens de ortodokse partiene naturlig nok er steilt imot. Netanyahu har stått i midten og lagt frem flere kompromiss-forslag under regjeringsforhandlingene, til ingen nytte. Derfor blir det nyvalg i september.