Tidligere FBI-direktør Robert Mueller. Foto: Charles Dharapak / AP / NTB scanpix

Da Robert Mueller holdt pressekonferanse for noen dager siden, skrøt han av integriteten til sin stab. Håndplukket bestående kun av Hillary sympatisører.

En nærmest trassig nesevishet i et klima der det avsløres at betrodde folk i embedsverket motarbeider demokratiet. All den tid han tydelig sier at dette vil være hans siste ord i saken, og nekter de fremmøtte journalister å stille spørsmål, burde han droppet sine svulstige påstander og holdt seg til sak.

Det han derimot skulle ha gjort var å feie all tvil tilstede vedrørende spekulasjonen om hvorvidt Barr løy. En påstand fremmet siden Muellers brev til justisministeren, ble lekket pressen med presisjons nøyaktighet for å underminere Barrs troverdighet. Ville det ikke vært ryddig og avklart at etter deres påfølgende oppklarende telefonsamtale medførte at Barrs påstand var sann? Men Mueller lot også dette henge i luften.

At Mueller ikke ønsker og besvare spørsmål kan derimot tenkes og bli møtt med den samme sympatien han selv har utvist. Tipper det vil forlanges at enkelte spørsmål må besvares.

Dersom Mueller på et tidlig tidspunkt i din etter forskning brakte på det rene at Trump eller hans apparat ikke samarbeidet (collusion) med russerne hvorfor fortsatte han sin etterforskning? Uten «collusion» skulle man tro at et for å etterforske «obstruction» falt bort, så hvorfor valgte han allikevel å åpne sak? Sist men ikke minst – viste han at samtlige av de han engasjerte til sin etterforskningsgruppe var støttespillere og sympatisører i Clintons valgkamp?

At en så dreven og smart person begår så mange unnlatelsessynder betyr enten at han fremmer egen agenda og eller lidende den utbredte oppfatning av å være Guds forlengede arm. Manifestasjonen av godhet. Ufeilbarlig og oppfatter det som trivialiteter dersom bermen ikke verdsetter eller forstår hans noble beveggrunner.

Etter å ha lest uttalelsen til Mueller, forsterket dette ytterligere det surrealistiske. Ikke bare sakskomplekset, men mest pressens dekning.

NRKs siste bidrag til folkeopplysning før pressekonferanse startet ingressen sin med:

– Donald Trump nekter å føye seg etter alle stevningene…

Hva i all veden menes med dette? De fleste av NRKs lesere vil oppfatte en stevning i forstand et dokument som inngis til en domstol for å starte en rettsak.

Les også: Oppfordring til drap og tortur på Alliansen-medlemmer i Dagbladets kommentarfelt på Facebook

Deretter serveres:

– Det hvite hus ble enda mindre samarbeidsvillige enn tidligere etter at justisminister William Barr, som ble plukket ut av president Donald Trump, serverte et sammendrag av spesialetterforsker Robert Muellers rapport.

Det er for åpenbart hvor journalisten vil, og milvis fra NRKs forpliktelse som folkeopplyser.

«plukket ut av president Donald Trump». Hvem ellers?

De færreste nordmenn vet at i USA ligger den utøvende makten hos Presidenten. Han leder regjeringen og utpeker regjeringsmedlemmene, men disse må godkjennes av Senatet. Statsrådene er ikke ansvarlige overfor Kongressen hvilket er en av forskjellene til Norges styreform.

Artikkelen fortsetter med å bevege seg fra en ladet fremstilling, til det jeg vil hevde er regulær «fake news»

Mueller kunne ikke fastslå at Trump hadde hindret etterforskningen eller samarbeidet med Russland, men understreket også at rapporten ikke frikjente ham.

Rapporten fastslo at det ikke var hold i påstanden om «samarbeid» med Russland. Derimot ble det unnlatt å trekke en tydelig konklusjon om hvorvidt etterforskningen ble hindret. Men understreket? Dere får bedømme selv:

«While this report does not conclude that the President committed a crime, it also does not exonerate him»

Artikkelen er gjennomsyret forfatterens fordomsfullhet og sneversyn, milevis unna folkeopplysning. Dette i en sak der etterforskningen av etterforskerne har potensial å stille Watergate-skandalen i skyggen. Nixon benyttet egne folk til å spionere under sin valgkamp, hvilket vil være baglatelmessig dersom det viser seg at enkelt individer i FBI og CIAs øverste ledelse har konspirert mot Trump. Musestille i NRK om denne mistanken, men papegøyer gladelig våset til CNN på dette vis:

Demokratene i Kongressen vil ha hele rapporten i usensurert versjon…

Ville det ikke vært redelig og samtidig gjøre oppmerksom på at disse avslo justisministerens tilbud om å få lese denne i sin helhet, der kun kun uvesentligheter (som navene til agentene osv. var sladdet). Ingen etterretningstjeneste i verden vil utlevere sine agenter og kilder.

Barr har levert en sensurert versjon, men nekter å frigi den usensurerte rapporten.

Ja, han nekter siden dette hadde vært en straffbar handling. Forøvrig ble topplederne tilbudt å lese den usensurerte versjonen i sin helhet, men de fleste takket nei (!)

Trump brukte for første gang fullmakten til å hemmeligholde informasjon («executive privilege») for å stanse offentliggjøringen av den samlede rapporten.

Var hensikten din at folk skulle gå seg vill her? Obama har benyttet seg av denne rettigheten minst fem ganger. Den gjevne leser kan forstå dette til “unprecedented”, hvilket antageligvis var intensjonen. Hvordan kan man ellers forklare unnlatelsen i å nevne Presidentens argumentasjon?

Justiskomiteen i Representantenes hus har stemt for å kjenne Barr skyldig i å ha vist ringeakt for Kongressen.

Ja vel. Partiet som ikke fikk med seg folkeflertallet ved presidentvalget, har nå stemt seg frem til at Barr er skyldig? Hunden min og jeg stemte nettopp for at NRK er skyldig i å banke koner.

Hvordan kan man holde muligheten åpen for å ha hindret en etterforskning, der resultatene av denne entydig konkluderer med at det ikke ble begått en forbrytelse i utgangspunktet?

Muller postulerer at han var hindret av loven til å konkludere med skyld dersom funnene hans pekte i denne retning, hvilket alle enes om er sludder. Men dersom tilfelle, hvorfor i all verden varslet han ikke dette i forkant når han påtok seg jobben?

Mueller nevner at «fair-play» var et moment i de avveininger som konkluderte at man ikke skulle trekke en slutning, også var av hensyn til Presidenten. Dette er ganske illustrerende tankene han har om seg selv og de han er satt til å tjene. Overbevist i forestillingen om at hans høyverdige moralske og intellektuelle utrustning gir han ikke bare rett, men plikt i samme forstand som en gjeter. Sauene vet ikke sitt eget beste, og må gjetes får å levere ull uten tull.

Normalt avsluttes en straffe sak med en konklusjon og anbefaling til statsadvokatembetet. etterforskningen i en straffesak er avsluttet, vil den normalt konkludere og gi sin anbefaling til påtalemyndig. Etterforskeren bestemmer ikke om det skal tas ut tiltale eller ei.

Statsadvokaten har også alternativet «henleggelse etter bevisets stilling» eller «intet straffbart forhold funnet bevist». Begge alternativer har samme virkning som en frifinnelse, men første alternativ inneholder ingen vekting av bevisenes styrke eller grad av sannsynlighet for straffeskyld. Den siste regnes som en kvalifisert frifinnelse, da slik henleggelsesbegrunnelse fordrer at etterforskningen har frembrakt bevis av tyngde for at den mistenkte ikke kan ha begått lovbruddet saken gjelder.

Mueller hadde full anledning til å konkludere. Som Muellers sjef måtte Barr konkludere, uavhengig faktum at man ikke kunne reist tiltale. Senatet er ikke FBIs sjef, dersom de vil stevne Trump for riksrett må de foreta en selvstendig etterforskning.

Hvor sportslig var Muellers oppførsel med sin patetiske utflukt? Er det redelig spill og la en påstand henge i luften, når ditt mandat og ansvar var å bringe dette på rede? I mangel av å finne klarhet innrømmes implisitt egen udugelighet, mer sannsynlig utilslørt partiskhet.

Les også: Dansk journalist slakter bok om Gretha Thunberg: – Jeg har lyst til å melde moren til politiet

 

Alle har krav på å bli sett på som uskyldig, til motsatt bevist. Etterforskning plikter å klarlegge både det som taler mot og det som taler til fordel. Det er brukt to år på etterforskningen og svimlende 320 millioner kroner. Mueller hadde til rådighetalle ressursene verdens fremste etterforsknings byrå. Da er det betimelig å stille spørsmålet om hvilket fokus de hadde. Var man monomant opptatt av å lette etter et halmstrå som kunne diskreditere en folkevalgt president?

Ble etterforskningen trukket ut i langdrag siden «ridderen av den bedrøvelige skikkelse» hr. Mueller var så overbevist i sin tro at han forveksler vindmøller med onde kjemper, eller kun fordi den furtne Don Quijote var på hevntokt siden han ikke fikk jobben av Trump som FBIs øverste leder og dermed brukte etterforskningen instrumentalt for å påvirke Senat valget? Dette var alle fall den første oppgaven han ble satt til like etter skuffelsen og den siste siden han annonserte sin avskjed i samme pressekonferanse.

Ble det ofret noen innsats overhodet til å søke momenter som talte i Presidentens favør?

Slett politiarbeid ved at man lager seg en hypotese eller teori om hva som har skjedd, så legges resten av etterforskningen opp etter denne teorien. Muellers tunnelsyn og fraværende evne til å utvikle selvstendige relevante hypoteser kan ikke kun forklares som en utilsiktet og hederlig villfarelse. Dette påstår jeg siden alle varsellamper burde lyste. Plent umulig og overhøre alarmen, utenkelig at det ikke ble foretatt refleksjoner.

Det ruller inn ny informasjon som indikerer misbruk av makt, og tenkbart også en type «uformell» konspirasjon. Allerede vet man at bestillingsverket fra (Hillary), for å sverte Trump, spilte en avgjørende rolle i å igangsette etterforskning samt rettferdiggjøre avlytting og spionering av demokratenes politiske rival.

NRK holder seg pedantisk til sine gyldne ridderregler og forsvarer oss mot onde kjemper. Rustningen er rusten og hesten er et gammelt øk. De lurer seg selv for å beholde illusjonene, og ingen holder pusten i håp om at de skal gjenvinne forstanden.