Bomstasjonene i Oslo skulle opprinnelig vekk fra 2007. Slik gikk det ikke. Foto: Morten Holm / SCANPIX .

Men slik gikk det ikke.

annonse

«Høyre går mot å finansiere Grunnlinjen med en generell avgift for å kjøre i Oslo sentrum» skrev Aftenposten i 1984. Grunnlinjen var da navnet på tunnelen som skulle bygges under Oslo sentrum, som senere fikk navnet Fjellinjen, i dag navnet på bompengeselskapet som krever inn bompenger rundt Oslo.

I 1984 handlet debatten om bilistene i Oslo skulle betale en bestemt avgift, eller om de som kjørte skulle betale avgift for å kjøre gjennom bommen. Da gikk Fremskrittspartiet og Høyre inn for det siste, mens venstresiden og sentrumspartiene ønsket en generell avgift.

I 1990 hadde imidlertid disse to partiene snudd. Begge stemte på Stortinget mot å innføre bomringen, men den daværende Arbeiderpartiregjeringen ledet av Gro Harlem Brundtland fikk flertall for sitt syn.

Da bomringen ble innført, het det at den skulle fjernes en gang mellom 2003 og 2007. Slik gikk det ikke. Forslaget hadde blitt diskutert tidligere også, men da ble det avvist av de borgerlige partiene. Men nå var det ingen nåde for bilistene.

Forutsetningen var likevel klar. Høyre var fast bestemt på at pengene skulle brukes til vei i Oslo og Akershus, selv om venstresiden presset på for at pengene også skulle gå til t-baneutbygging.

– Vi har inngått en kontrakt med byens borgere, som må opprettholdes. Forutsetningen for å bygge bompengeringen var at pengene skulle gå til å bygge veier i Oslo og Akershus, sa byråd Merete Johnson (H) i 1990. Hun truet da med å avskaffe hele bommen, etter at Stortinget hadde åpnet for å bruke inntektene fra ringen til andre formål enn veibygging.

Men i 1992 hadde Arbeiderpartiet overtatt makten også i Oslo. Raymond Johansen var samferdselsbyråd og ville bruke bompenger på samferdsel, slik Stortinget hadde bestemt.

Høyre truet med å trekke seg fra kompromisset som gjorde bomringen mulig og vurderte å skrote hele ringen.

Slik gikk det ikke. Og ringen ble aldri revet, selv om tidligere byråd, nå kommunestyrerepresentant Merete Johnson i 1992 understreket at bomringen bare skulle brukes til veiutbygging.

«Bompengeringen skal ikke få bli et sugerør inn i folks lommebøker for stadig å skulle dekke nye oppgaver», skrev hun.

Det skulle ta 15 år å bygge det nye veinettet, påpekte hun.

«Deretter skal bomstasjonene fjernes. Dette sa vi fra Høyre før ordningen ble innført, og det vil vi gjenta hver gang noen foreslår å endre forutsetningene.»

Da det i 1996 ble klart at vegvesenet ville beholde bomringen så lenge som mulig, reagerte partiet med indignasjon.

– Det kom som en overraskelse at de vil strekke dette til ytterpunktet. Forutsetningene var at bomringen skulle stå til de aktuelle veiprosjektene var nedbetalt, og jeg ser ingen grunn til at dette ikke skjer før 2007, sa Høyres gruppeleder Leif Nybø.

– At strikken tøyes, forundrer meg ikke ettersom bomringen er en pengemaskin. Vårt krav er at ringen skal bort den dagen veiprosjektene er nedbetalt, men jeg vil heller ikke overraskes om det kommer forslag om å opprettholde bommen etter dette, sa informasjonssjef Egil Otter i Norges Automobil-Forbund (NAF).

Han fikk rett.

Da Høyre-byråd Kari E. Eliassen i 1997 gikk inn for at bomringoverskuddet også skulle brukes på kollektivtrafikk, måtte til og med hennes egne partikolleger konstatere at dette var et «kraftig brudd på Høyres tidligere politikk».

På representantskapsmøte i 1998 lovet imidlertid Høyre å stå på løftene sine. Partiet ville nå gå inn for mer buss og mindre bil i Oslo, men bomringene skulle bort, senest i 2007. Det lovet partiet.

Men i 2002 ville Høyre ha med Frp på å la bilistene finansiere blant annet utbygging av ny Mossevei med bompenger. Det ville ikke partiet.

– En ren bløff, sa da Peter N. Myhre fra Oslo Frp om bompengepolitikken i Osloområdet. Men han fikk ikke gehør.

Det var nye veiprosjekter som fikk politikerne til å løpe fra løftene sine. Bjørvika-tunnelen ble dyr og for at den skulle finansieres, måtte politikerne til å trå til med bompenger.

Det har ikke vært mulig å finne noe vedtak der Oslo Høyre går vekk fra sin tidligere politikk. Men i 2003 kom det frem at partiet var på glid

– Vi har lovet at dagens bomstasjoner skal fjernes, men vi har ikke lovet at det ikke skal settes opp nye stasjoner, sa Høyres nestleder i byutviklingskomiteen, John Tore Norenber.

Aftenposten skrev om løftebruddet i 2004.

«Oslo kommune har måttet gå med på å forlenge bompengeinnkrevingen for at staten skulle gå inn med penger i Bjørvika-prosjektet, og det selv om både Høyre og Fr.p. som nå sitter med byrådsmakten, tidligere har benektet at bomringen skulle stå.»

Og i 2005 var løftene tilsynelatende glemt. Stian Berger Røsland fra Høyre var nestleder i samferdselskomiteen i Oslo. Da stilte han seg i bresjen for den nye bomringen, der de blå bombuene ble erstattet med elektroniske veiprikker.

– Bilistene må betale for å passere de stedene hvor dagens bomringer står. Prisen vil være på samme nivå som i dag, men med et mer elektronisk system. Man kan vel gjerne si det blir en slags bomring, sier Røsland.

Og da den nye bomringen denne helgen ble oppført i hovedstaden, var det ingen fra Høyre som protesterte. Løftebruddene var det heller ingen som konfronterte partiet med.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.