Nyvalgt idrettspresident Berit Kjøll jubler etter valgseieren etter valget under Idrettstinget på Scandic Lillehammer Hotel. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Nylig ble Berit Kjøll valgt til president i Norges idrettsforbund (NIF). Det får enkelte til å steile.

Dermed innehar den 63 år gamle kvinnen det øverste tillitsvervet i norsk idrett og frivillighet. Selv feiret Kjøll med å rope ut «jeg vant, jeg vant, jeg vant» da seieren var et faktum. Andre er ikke like begeistrede over valget.

Lars West Johnsen, som selv er frivillig, skriver i Dagsavisen at han ikke anser at Kjøll har fremmet sitt kandidatur på en troverdig måte.

– Jeg har lest flere intervjuer, hørt podkaster med henne i uken som har gått, og har ennå ikke hørt ett troverdig ord om hvorfor hun vil bli min president. Bare at hun har ledererfaringen som skal til for å være det. At hun har entusiasme, erfaring fra næringslivet og – ikke minst – lederkraft. Dette potente nyordet hun gjentar til stadighet. Det betyr at hun har en kapital hun kan shoppe posisjoner for. Og den kapitalen har Berit Kjøll brukt på å kjøpe seg idrettens og frivillighetens øverste verv. Fordi hun kunne, skriver Johnsen.

Les også: Kjøll forsvarer bruk av håndballforbundets penger i presidentkampen i NIF

Makt og posisjon

– Berit Kjøll har appetitt. På makt. På posisjon. For Berit Kjøll var vervet som idrettspresident aller mest en konkurranse. Som hun kunne vinne. Og som hun vant. Med sin ungpikete sjarme helt til baren var stengt natten før valget. Og vinnere vil vi da ha i idretten?

Elitistisk

Skribenten mener at Berit Kjøll tilhører eliten, og harselerer med den nyvalgte idrettspresidentens utbroderinger om egen livsstil. Johnsen kan ikke relatere til Kjølls seiling og rideturer mellom franske vingårder

– Ikke en celle i min kropp kan identifisere seg med Kjøll. Og det hjelper ikke at hun bedyrer at hun er «nedpå» og vil bidra. Jeg gleder meg ikke til å følge hennes rygg gjennom løypen. Berit Kjøll er ikke og kan aldri bli min kaptein. Og jeg tror ikke det er henne Walter tenker på når han måker banen en søndag morgen i januar. Det burde hun vært. Det blir ikke mer elite enn Berit Kjøll. Det er et faktum. Idretten kommer ikke lenger unna det folkelige enn med valget av henne.