Det trengs et radikalt skifte i norsk nærings- og industripolitikk for å nå klimamålene, mener Ap, Sp, SV og MDG. Merkelig utspill, svarer Høyre.
Siden i fjor høst har de fire opposisjonspartiene jobbet med en felles strategi for en kraftig omlegging av næringspolitikken. Tirsdag ble rapporten «Grønn vekst for framtida» lagt fram.
– Det haster med å gjøre norsk økonomi mer klimavennlig, sier Aps miljøtalsmann Espen Barth Eide, som har ledet arbeidet, til NTB.
Ferske tall som viser at Norge i fjor slapp ut 0,4 prosent mer klimagasser enn i 2016, trass i målet om 45 prosent utslippskutt innen 2030, understreker hastverket.
– Den grønne omstillingen går alt for sakte, heter det i rapporten.
Den nye strategien er et svar på denne massive utfordringen og vil være en av grunnsteinene for et eventuelt regjeringssamarbeid om to år, ifølge Eide. Han er stolt over at de fire partiene har greid å enes på området.
– Målet er å forene næringspolitikk og klimapolitikk. Utfordringen er å få ned utslippene, samtidig som vi skaper verdier og sikrer en rettferdig fordeling, sier han.
De fire opposisjonspartiene refser samtidig regjeringen for å ha en altfor slapp tilnærming til næringspolitikken.
– Ja, det gjør vi. Vi trenger et radikalt skifte, som innebærer en mye mer aktiv stat som tør å peke ut en klar retning og tenke strategisk på framtiden, sier Eide.
De fire partiene mener staten i større grad må bruke sine økonomiske muskler både når det gjelder investeringer og eierskap for å utvikle klimavennlig industri, blant annet innen offshore havvind og karbonfangst- og lagring.
– Staten må tørre å gå inn med risikovillig kapital, sier Eide, som trekker fram Danmark som eksempel.
– Der gikk man inn med statlige penger for å bygge ut vindkraft, noe som ellers ikke hadde skjedd. I dag er dette lønnsomt, og Danmark er blant de ledende i verden når det gjelder vindkraftteknologi.
Høyres næringspolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland synes kritikken er merkelig og kaller forslaget for «en feilslått 70-tallssosialisme».
– Regjeringen støtter allerede klimavennlig næring gjennom Enova og Nysnø som har som formål å nettopp stille med kapital til lønnsom utvikling av grønn teknologi, sier hun til NTB og viser blant annet til Hydro Karmøy, som fikk Enova-støtte på rundt 1,5 milliarder kroner.
I forslaget løftes også sirkulærøkonomien, det vil si gjenbruk av ressurser og materialer, fram som en del av løsningen. Ambisjonen til de fire partiene er å skape tre ganger så store verdier ut av tilgjengelige ressurser fra 2020 til 2040.
– Det er et friskt mål, men seriøse studier viser at det er fullt mulig. Vi må bli mye flinkere til å resirkulere, for eksempel innen byggenæringen. Vi bruker opp ressursene på kloden helt unødvendig, sier Eide.
Et annet forslag er å bruke statlige penger til å utvikle elfly på kortbanenettet.
– Norge kan bli ett av de første landene som virkelig tar i bruk elfly. Vi kan bli et utstillingsvindu, sier Eide.
Helleland mener opposisjonen slår inn åpne dører.
– Vi har som mål at første innenlandsrute med elfly skal være i drift fra 2025 og at hele innlandsflåten skal være elektrisk innen 2040. Det er rett og slett ikke teknologisk mulig å være mer ambisiøs på området enn regjeringen allerede er. Dette er noe staten støtter økonomisk, påpeker hun.