Levningene av Spanias diktator Francisco Franco blir inntil videre liggende der de er, i det store mausoleet utenfor Madrid.
Spanias nasjonalforsamling har tidligere vedtatt å fjerne Francos levninger fra mausoleet i Valle de los Caidos (De falnes dal), for å gjøre om stedet til et minnesmerke viet forsoning.
Den tidligere diktatorens familie og mange på den spanske høyresiden har protestert, og spansk høyesterett besluttet tirsdag å utsette gravåpningen inntil saken er vurdert på nytt.
Mausoleet der Franco ligger gravlagt tilhører den katolske kirke og har lenge vært et samlingspunkt for høyreorienterte, som ofte holder demonstrasjoner der.
At mausoleet ble bygd av politiske fanger på 1940- og 50-tallet, da Franco styrte Spania, har også bidratt til striden.
Spanias statsminister Pedro Sanchez og hans sosialistregjering har gjort fjerningen av Francos levninger fra Valle de los Caidos til en kampsak og har også varslet opprettelse av en sannhetskommisjon som skal granske overgrepene som fant sted under diktatoren.
Blant annet skal det letes etter mennesker som forsvant under borgerkrigen mellom 1936 og 1939, og i årene som fulgte. Minst 34.000 mennesker ble drept under borgerkrigen.
Massegraver skal åpnes og alle symboler som hyller Franco og hans regime, skal fjernes, blant dem gatenavn oppkalt etter diktatorens generaler. Det har regjeringen besluttet.
Franco styrte Spania med hard hånd fra 1939 til sin død i 1975.