Frps fremste finanspolitiker på Stortinget har en klar advarsel til partifeller som vil ut av regjering: Et annet flertall vil ikke gi lavere bilavgifter.
– Vi vet at det første som skjer hvis vi ikke har hånden på rattet, er at situasjonen vil endre seg dramatisk i retning av hvordan vi hadde det før, nemlig at bilistene betaler inn mer enn man får tilbake i vei, sier Sivert Bjørnstad, som er andre nestleder i finanskomiteen.
I forkant av Frps landsstyremøte onsdag har flere fylkesledere i partiet tatt til orde for at partiet må gå ut av regjeringen hvis det ikke får til kutt i bilistenes bompengeutgifter.
– Avgiftene ville med et hvilket som helst annet flertall enn oss, vært vesentlig høyere. Vi har i underkant av to milliarder kroner lavere bilavgifter nå enn i 2013. Det hadde ikke kommet uten at vi hadde vært der. Vi bruker mer på vei enn hva bilistene betaler inn. Det må tas med i beregningen, fremholder han overfor NTB.
Flere punkter i regjeringsplattformen handler om å kutte i bomutgiftene.
– Får man gjennomført de punktene som ligger i plattformen, vil belastningen for norske bilister bli vesentlig lavere enn i dag, sier Bjørnstad, som peker på at mange av punktene er budsjettspørsmål:
– Vi har forventninger om at en god del av de punktene materialiserer seg i statsbudsjettet for 2020.
Problemet for Frp-ledelsen er imidlertid at ethvert gjennomslag enten vil bli svært kostbart, eller komme på kollisjonskurs med Venstres politikk.
Ifølge statsminister Erna Solberg (H) var Frp fornøyd etter regjeringsforhandlingene.
– Da vi vedtok plattformen, var Frp veldig fornøyd med gjennomslaget sitt, og det har ikke endret seg siden den gangen, sier hun til NTB.
Bompengestriden har ifølge flere meningsmålinger nærmest utradert Frp i Bergen, hvor Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har gjort det svært godt.
– Risikoen for at det er et flertall som vil ut av regjeringen, er større enn før. Men det vil overraske meg om det er et flertall som faktisk går for det, sier Frp-kjenner Jan Arild Snoen fra Minerva.
– Jeg kan ikke se at regjeringen har noe særlig slingringsmonn til å komme Frp i møte, fordi det allerede er gitt mye til Frp i flere runder, sist i revidert nasjonalbudsjett, sier han til NTB.
Både Venstre og KrF har stått hardt på enigheten i regjeringsplattformen, hvor partiene forhandlet fram et kompromiss om hele samferdselssektoren. Solberg signaliserer det samme og sier regjeringen er bekymret for finansieringen av flere bompengeprosjekter, særlig bypakkene.
Venstre utelukker enhver omkamp om plattformen. Hos Venstre er holdningen at Frp selv har skapt krisen partiet nå er i, ved å skape en ekstrem fallhøyde for seg selv.
– Det er Venstre og ikke Frp som er i ferd med å bli utradert. Venstre har ikke noe å gå på, de kan ikke gi noe, sier Snoen.
Flere kilder peker på Carl I. Hagens inntreden i Frps stortingsgruppe som en drivkraft i opprøret mot bompenger. Frp-nestoren var sentral da landsmøtet vedtok å bruke oljepenger til å dekke en bompengegjeld på 100 milliarder kroner, selv om Frp-ledelsen argumenterte mot.
Stortinget gikk tirsdag til det uvanlige skrittet å utsette en planlagt avstemning i plenum onsdag om to allerede godkjente og delvis bompengefinansierte veiprosjekter.
– Det er Stortinget som bestemmer sin dagsorden, men mitt tydelige råd var at saken ble utsatt, slik at de tre bompengeproposisjonene vil bli behandlet samtidig, sier Solberg til VG.
Det var Dagens Næringsliv som først omtalte Solbergs rolle.
Fakta om bompenger i Granavolden-erklæringen
I regjeringsplattformen er Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om følgende når det gjelder bompenger:
* Å fortsette arbeidet med å effektivisere bompengesektoren for å redusere bompengebelastningen for bilistene.
* Å redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter i neste Nasjonal transportplan (NTP).
* Å redusere takster i eksisterende bomprosjekter ved å doble bevilgningene til tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning.
* At bompengeandelen i nye prosjekter skal ligge fast eller krympes når kostnadene ved prosjektet reduseres.
* Å innføre fradrag for bompengeutgifter.
* Å sikre at utenlandske vogntog betaler bompenger og andre avgifter.
* Staten skal bidra med 50 prosent av finansieringen av store kollektivprosjekter i de største byene, samt økt satsing på bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Målet er at all vekst i persontrafikken i byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange.