At «ulvekommunene» selv får avgjøre om ulv ønskes i kommunen eller ei, vil ikke være i tråd med «Bernkonvensjonen» som Norge undertegnet i 1979.
Denne konvensjonen trådte i kraft den 1. september 1986. Dette bør kunne løses ved at Norge ber om en modifikasjon av teksten i den. Argumentet for å gjøre dette er meget godt begrunnet:
Sauehold og jakt med hund (fugl, hare, rådyr, hjort og elg) har meget lange tradisjoner i Norge og må ansees som en sedvanerett.
Vi kan ikke akseptere at sauebønder tvinges til å avvikle driften samt at jegere må slutte å jakte fordi deres hunder blir drept av ulv. Jeg vil tro at majoriteten av innbyggerne i kommuner med tradisjonelt sauehold og jakt – samt majoriteten av det norske folk – er enig i dette.
Les også: Nesten 100 ulver registrert her i landet
Norge er ikke tvunget til å binde seg til «Bernkonvensjonen». Derfor burde Norge kunne trekke seg fra denne konvensjonen dersom den ikke aksepterer vår sedvanerett. Det vil i så fall resultere i voldsomme protester – protester som garantert vil komme fra et meget lite mindretall av befolkningen. Følgelig kan vi trygt si at en slik avgjørelse vil være demokratisk!
Det er et paradoks og en hån mot velgerne at vår statsminister har utnevnt en «ulveminister» som representerer et klart mindretall av befolkningen i dette spørsmålet!
Lokaldemokratiet:
Norge forpliktet seg allerede i 1989 i Europarådets lokaldemokraticharter til å få lokaldemokratiet uttrykkelig på plass i Grunnloven. Etter fem mislykkede forsøk ble omsider LOKALDEMOKRATIET innlemmet i Grunnlovens paragraf 49 annet ledd den 31.mars 2016 og må sies kun å være en prinsipperklæring som lyder slik:
– Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.
Les også: Ulven er en trussel mot norsk offentlighet
Etter snart fire år har ingen ny bestemmelse blitt fastsatt ved lov! Med andre ord benyttet velgerne ikke momentumet som seieren i 2016 ga, til å kjempe videre for å få bestemmelser fastsatt ved lov. Våre politiske partier og deres folkevalgte på Stortinget kommer garantert ikke til å fremme slike bestemmelser, da de ikke ønsker at stortingets makt skal reduseres. Vi velgere har i alt for lang tid akseptert at våre folkevalgte unnlater å høre på oss.
Vi har med andre ord stemt på politikere som har misbrukt vår stemme. Våre folkevalgte – både på Stortinget og i kommunene – er kun opptatt av bedre økonomi – mer penger de kan sløse bort på mange diskutable prioriteringer – mens innbyggerne i kommunene er opptatt av natur og livskvalitet i sine kommuner.
Vi bør huske at demokrati betyr FOLKESTYRE!
Jeg føler meg trygg på at en gallup ville – med overveldende flertall – vise at kommunenes innbyggere vil kreve at kommunene skal ha vetorett i et hvert spørsmål om inngripen i kommunenes natur både på sjø og land!
En kan derfor med rette stille følgende spørsmål: Hvorfor har ingen forlangt en slik undersøkelse?
Ved årets kommunevalg må vi derfor klart og tydelig si at nok er nok og kreve gehør for et bedre utviklet lokaldemokrati!
For å få gjennomslag må velgerne få sitt parti til å love å reise krav om nye lovbestemmelser knyttet til Grunnlovens paragraf 49 annet ledd. Skulle det partiet du vanligvis stemmer på ved kommunevalg, ikke være villig til dette – stem på et parti som lover det!
Nå er det på høy tid å forlange at nye lovtekster vedtas.