DNB anker dommen fra massesø i massesøksmålet mot finanskonsernet, bekrefter informasjonsdirektør Even Westerveld overfor E24.
DNB ble i mai dømt til å betale tilbake 345 millioner kroner til 180.000 fondskunder etter å ha tapt norgeshistoriens største massesøksmål.
– Vi har tenkt oss om både to og tre ganger, fordi vi aller helst vil unngå å møte kundene våre i retten. Når vi likevel landet på en anke, så er det fordi to rettsrunder har gitt helt motsatte konklusjoner. Vi mener saken fortjener å bli vurdert i Høyesterett, sier Westerveld til E24.
Borgarting lagmannsrett fastslo i mai at DNBs forvaltning av tre aksjefond var mangelfull og i strid med god forretningsskikk. Ikke bare har fondssparerne betalt nesten dobbelt så mye som de skulle, men de har også tapt betydelige beløp i avkastning på sparepengene sine, fastslår retten i dommen.
Lagmannsretten konkluderte med at DNB må erstatte begge deler; 0,8 prosentpoeng av gebyret på 1,8 prosent og den avkastningen hver av kundene kunne ha fått hvis fondet deres hadde blitt tilstrekkelig aktivt forvaltet mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.
Samlet innebærer altså dommen en kostnad for DNB på rundt 345 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådets anslag.
Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket sier til Dagens Næringsliv at hun frykter at en ankesak i Høyesterett trolig betyr ytterligere fem år i rettsvesenet. Det vil i så fall bety nesten ti år før en endelig dom foreligger.
– Det viser hvor lang tid det tar å få rett når man klager på investeringsprodukter. Denne saken har krevd mye ressurser og tid fra vår side, og det er ganske åpenbart at enkeltforbrukere vanskelig kunne ha kjempet denne kampen på egen hånd. Det tyder på at det er på tide med endring. Finansielle tjenester er for langt unna andre typer varer og tjenester når det gjelder å få prisavslag for et dårlig eller feilpriset produkt, sier Blyverket.
DNB mener fondet har vært forvaltet som lovet og har hele veien vært uenig i Forbrukerrådets påstand. I lagmannsretten avviste DNB kravet fra fondskundene og forbrukerrådet fullstendig, men ble ikke hørt.
– Vi er uenig i dommen i lagmannsretten. Hittil har kjernen i fondsforvaltning vært å skape mest mulig avkastning med lavest mulig risiko for kundene. Med denne dommen setter lagmannsretten i praksis et minstekrav til risikotaking og gjør med det risiko til et mål i seg selv. Vi mener at dette ikke er i kundenes interesse, og at det derfor er viktig med en prinsipiell avklaring i saken for alle som driver med forvaltning, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.