Drapene er tilbake, sjøen er blodrød: Fiskere og frivillige stikker dusinvis av pilothvaler med kniver og kroker, drar dyrene i land og slår dem ihjel.
Slik beskriver Bild Zeitung den tradisjonsrike hvalslaktingen på Færøyene, som fant sted onsdag.
På Færøyene kalles den tradisjonelle slaktingen av hvalene for Grindadrap. I følge dyrevelferdsorganisasjonen Sea Shepherd er dette allerede den sjette blodige jakten i år. Hvaldrapene fant sted i en bukt sør for skjærgården til hovedstaden Tórshavn. Ifølge Sea Shepherd ble 136 hvaler drept i den sjette hvalmassakren dette året.
En manndomsprøve
Massakrene betraktes som manndomsprøver. Kjøttet deles ut til deltakerne, men skal ifølge Bild være svært forurenset med miljøgifter (kvikksølv, dioksiner) og anbefales kun å spise en gang i måneden. Så færøyingene skulle ha sikret seg hvalkjøtt for lang tid.
Når en passerende hvalmengde er synlig går fiskerne ut og driver dyrene til en drapsplass. På det grunne vannet venter menn som hakker hvalene gjennom blåsehullet og drar dem til land, skriver Bilds reporter som har vært til stede og tatt bilder av den siste hvalmassakren.
Jegerne utnytter det faktum at pilothvalene er spesielt sosiale dyr med sterke familiebånd. Hvis ett dyr er strandet, følger de andre ofte etter.
Les også: Dansk journalist slakter bok om Gretha Thunberg: – Jeg har lyst til å melde moren til politiet
Lange tradisjoner
Hvalfangsten på Færøyene har lange historiske og matkulturelle tradisjoner, skriver Wikipedia. Arkeologiske funn fra den tidlige norrøne bosetningen på Færøyene for ca. 1200 år siden, i form av beinrester fra hval funnet i husrester i Gøta, indikerer at grindhvaler har hatt en sentral rolle i færøyingenes hverdagsliv.
Fangsten er strengt lovregulert og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Fra 2015 har de som deltar først gjennomgått et kurs.