Forleden dag ble meksikansk statsgjeld nedgradert av kreditt rating byrået Fitch til BBB.
Dette betyr at gjelden får en kreditt vurdering som ligger kun ett nivå over «søppel» eller junk status. Oversatt betyr dette at konkursfaren er svært stor.
Oljefondet eier tilsvarende NOK 40 milliarder i meksikanske statsobligasjoner som er denominert i lokal valuta, peso. Videre har fondet andre store investeringer i statsobligasjoner med lav kreditt vurdering og denominert i svake lokale valutaer.
Les også: Ekssjef advarer Stortinget om styringen av oljefondet
Oljefondet har en verdi på ca NOK 9 000 milliarder hvor 67% forvaltes i aksjer , 3% i fast eiendom og 30% i rente papirer, det meste statsobligasjoner.
Eier man aksjer så ligger det realverdier bak. Nestlé produserer næringsmidler som representerer en realverdi. Eier man en statsobligasjon så eier man kun en kontrakt uten underliggende verdi. Dette er i utgangspunktet en lite smart måte å spare på. Hvis man i tillegg kjøper obligasjoner med lav kredittverdighet så utsetter man seg selv for stor taps fare. Dette gjelder Mexico, Tyrkia, Italia, Japan, Brasil og mange andre.
Mange vil argumentere med at så lenge Mexico kan trykke pesos så vil Oljefondet få tilbakebetalt lånet. Det spørsmålet som da dukker opp er om peso har beholdt sin kjøpekraft? Oljefondet har med andre ord en valutarisiko. De siste 20 år har pesos tapt mer enn 90% av sin kjøpekraft mot gull. Inflasjonen målt i pesos er med andre ord høy og det betyr at løpende realavkastning er solid negativ.
Hvorfor skal Oljefondet investere i noen av verdens svakeste kreditter i valutaer som fortløpende taper verdi? Forklaringen er at Stortinget fastsetter retningslinjene for indeksering og derfor havner vi opp som eiere av «søppel» obligasjoner nærmest på autopilot. Det ser ikke ut som politikerne skjønner dette.
Oljefondet eier obligasjoner for nærmere NOK 2 700 milliarder. De aller fleste gir negativ løpende realavkastning. Hvorfor låner vi ut gratispenger til nasjoner på den andre siden av kloden som i tillegg forvalter sin økonomi og sitt demokrati på en svært dårlig måte?
Hadde vi i stedet investert i gull så ville vi opplevd å se konstant kjøpekraft ved at gull i norsk regning har steget nesten 10% årlig siden 2000. Det heter «store of value».
Oljefondet ønsker å øke aksjeandelen på bekostning av rente investeringer. Det er riktig vei å gå, men hva vil USA si hvis vi selger amerikanske statsobligasjoner for NOK 640 milliarder. Vi har nok ikke full frihet. Det grelleste eksemplet er vårt eie av japanske statsobligasjoner denominert i yen. Hele NOK 240 milliarder har vi lånt ut til negativ rente og til en nasjon hvis sentralbank sjef åpenlyst kringkaster sitt ønske om å svekke kjøpekraften til den valutaen vi eier, yen. Det er som å oppsøke en forvalter som lover lover å gjøre sitt ytterste for å redusere dine verdier.
Vår satsing på Mexico og andre svake kreditter vil ende med store tap.