Det har blitt flere konflikter og kriger i verden de siste årene, men antallet drepte går ned, viser ny statistikk. Dette bildet er fra Gori i Georgia, der en mann gråter ved siden av en drept kamerat etter et russisk flyangrep i august 2008. Foto: Reuters / NTB scanpix

Antallet konflikter og kriger i verden øker, men tallet på drepte fortsetter å falle, viser fersk statistikk.

annonse

77.320 mennesker ble drept i krig i 2018, og dette var en nedgang på rundt 20 prosent fra året før, viser tall fra det anerkjente konfliktdataprogrammet UCDP ved universitetet i Uppsala.

Sammenlignet med 2014, da nærmere 175.000 mennesker ble drept i kriger og konflikter, er nedgangen dramatisk, viser statistikken.

Risikoen for å dø i krig er ganske enkelt mye mindre nå enn tidligere, konstaterer freds- og konfliktforsker Therese Pettersson ved universitetet i Uppsala.

Syria-nedgang

Krigen i Afghanistan raser rett nok videre, og i Jemen trues innbyggerne både av de saudiledede angrepene og en sultkatastrofe. Narkotikakrigen i Mexico krever også stadig flere liv, og det samme gjør konflikter i land som Somalia, Sør-Sudan og Nigeria.

Tonen mellom lederne for verdens stormakter blir også stadig mer krigersk, men det fins håp, mener de svenske forskerne.

Den viktigste årsaken til at antallet dødsofre faller, er situasjonen i Syria, der regjeringsstyrker med støtte fra land som Russland og Iran i stor grad har nedkjempet opprørerne.

Den ytterliggående islamistgruppen IS er også i stor grad nedkjempet i Irak, noe som også har bidratt til at stadig færre drepes.

Laveste på lenge

Antallet drepte i krig i 2018 var det laveste siden 2012, og det samme var tilfelle med antallet sivile dødsofre.

Tallene har rett nok gått både opp og ned de siste tiårene, med topper under folkemordet i Rwanda og grensekrigen mellom Etiopia og Eritrea på 1990-tallet.

Sett i et lengre historisk perspektiv har toppene imidlertid blitt lavere, noe Pettersson tror skyldes at det generelle toleransenivået for vold i dag er lavere enn det var tidligere.

Det er også blitt flere demokratiske stater i verden, og det har en høyere kostnad for demokratisk valgte ledere å sende sine soldater ut for å dø i krigen, enn det har for diktatoriske regimer.

Informasjonssamfunnet har også gjort det vanskeligere å slippe unna med vold, samtidig som bedre helsetjenester har resultert i at færre sårede dør, konstaterer Pettersson.

Flere konflikter.

Selv om antallet drepte går ned, er det rett nok flere konflikter i verden enn tidligere, viser databasen til UCDP.

I 2018 var det 52 aktive statsbaserte konflikter, der minst én av de innblandede partene var en regjering. Dette var to flere enn året før og for fjerde år på rad var det over 50 slike konflikter.

Bare en gang siden andre verdenskrig har det vært flere aktive statsbaserte konflikter og dette var i 1991, ifølge UCDP.

– Økningen har mye å gjøre med at IS de siste årene har spredt seg rundt omkring i verden, sier Pettersson.

Selv om den ytterliggående islamistgruppen i stor grad er nedkjempet i Syria og Irak, var de i fjor fortsatt aktive i tolv andre statsbaserte konflikter.

Mange ikke-statlige konflikter

Krig mellom stater blir derimot stadig mer sjelden, og bare to slike kriger ble registrert i 2018. Det pågikk derimot 76 ikkestatlige konflikter, der ingen av de krigførende partene var en regjering.

Dette var en nedgang fra året før, da det var 83 slike konflikter, men langt over gjennomsnittet for de siste 30 årene som har vært på 39.

En stadig større andel av disse konfliktene er også internasjonalisert ved at fremmedkrigere og utenlandske parter er involvert.

Regionale maktkamper

I alle de store pågående konfliktene, som for eksempel i Syria, Afghanistan og Jemen, utspiller det seg også regionale maktkamper med mange eksterne parter involvert, konstaterer Therese Pettersson.

Dette gjør også at konfliktene blir vanskeligere å løse, ettersom flere parter vil ha et ord med i laget. Dersom noen av partene i tillegg har uttalt religiøse mål, blir det også vanskeligere å inngå kompromisser.

Mens konflikttoppen i 1990 ble etterfulgt av flere inngåtte fredsavtaler, er det derfor ikke registrert noen tilsvarende utvikling etter den siste toppen i 2014, ifølge Pettersson.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.