Tidligere hadde vi noe som het miljøvern og naturvern. Fokuset var ofte lokalt, Bellona protesterte mot utslipp, og andre kjempet for utrydningstruede arter.
Men nå har klimaet kapret hele debatten, og den utrydningstruede hubroen er blant ofrene for klimapolitikken. Hubroen «ser ut til å være sjanseløse i møte med de pågående vindkraftutbyggingene», skriver debattredaktør i Kommunal Rapport Ragnhild Sved.
Les også: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
I 2009 lanserte myndighetene en egen handlingsplan for hubro:
– Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sa daværende miljøvernminister Erik Solheim.
Ragnhild Sved skriver:
– Nå er det andre tider, og miljøvernmyndighetene er nærmest uhørbare i debatten. Norsk vindkraft skal nemlig redusere klimagassutslipp i EU-landene. Målet er godt, men det er dårlig godtgjort hvorvidt dette faktisk vil skje, og hvor høy prisen i form av nedbygd norsk natur blir.
Ulik praksis
Av artikkelen fremgår det at reglementet som skal beskytte hubroen og andre utrydningstruede dyrearter er uklart og praktiseres ulikt i ulike deler av landet. Kommunene bestemmer for mye selv, mener Sved:
– Det er ingen grunn til å sette sin lit til at kommunene, som jo har stilt seg positive til anleggene, vil komme på barrikadene for naturen, med mindre høstens valg gir endrede maktforhold. Som oftest trumpes naturverdiene av utsiktene til noen millioner i eiendomsskatt og noen få arbeidsplasser innen vedlikehold.