Hovedmål med EUs energiunion er konkurransedyktig og rimelig energi til alle. Målene er ikke i sikte.
– I EU betaler forbrukerne 2-3 ganger så mye for energien som i USA, skriver professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI i en kritisk gjennomgang av EUs energipolitikk.
Ifølge Noreng er energifattigdom en stor utfordring i hele EU. Energipolitikken fortoner seg som sosialt reaksjonær. Den rammer hushold med lav inntekt hardest. De har minst reserver å gå på.
Relativt høy arbeidsledighet har holdt etterspørselen etter energi nede i EU, men det er dyr energisparing. Millioner av unge mennesker, spesielt i det sørlige Europa, har ikke råd til et eget hjem. At EU ikke greier å møte disse utfordringene vil trolig resultere i mer populistisk opposisjon.
Les også: 27 prosent høyere strømpriser presser opp konsumprisindeksen
– I vårt politiske vokabular ansees politikk som øker økonomisk og sosial ulikhet høyreorientert, mens politikk som reduserer ulikhet er venstreorientert. I et slikt perspektiv er EUs klima- og energipolitikk høyreorientert i sin natur, mens protester mot den er venstreorienterte, skriver Noreng.
Franske arbeideres oppslutning om Marine Le Pen er ingen overraskelse. De er mer sårbare for økning i energiprisen enn president Macrons velgere. Lavtlønte opplever klimadrevne kostnader som direkte angrep på sin kjøpekraft og levestandard.
– Klimapolitikken kan oppleves som en ny, polariserende faktor og en ny utgave av den gamle konflikten mellom arbeid og kapital, mener Noreng.
Les også: Fortsatt historisk høye strømpriser
Høye strømpriser har ikke hjulpet EU i konkurransen med USA om energieffektivisering og lavere CO2-utslipp. Samlet sett hadde Europa også den laveste økonomiske veksten i perioden 2009-2017 av alle kontinent, med unntak av Antarktis.
I perioden økte Tysklands BNP med 19 prosent, energibruken med 6 prosent og CO2-utslippet med 2 prosent. USA hadde samme økonomiske vekst, med bare halvparten så stor økning i energiforbruket, og synkende CO2-utslipp.
– Energipolitikkens sosiale kostnader får liten oppmerksomhet. Arbeidsledigheten er høy i land som Frankrike, Italia og Hellas. Høye energipriser kommer i tillegg til euroens press på det sørlige Europa, skriver professor Øystein Noreng.