Produkter fra israelskokkuperte områder bør merkes tydelig slik at forbrukerne ikke blir villedet, mener EU-domstolens juridiske rådgiver.
EU har lenge kritisert Israels bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Golanhøydene og vedtok i 2015 retningslinjer for særskilt merking av varer fra disse områdene.
Året etter vedtok Frankrike det samme, noe som resulterte i protester fra israelske myndigheter som anklaget landet for å oppfordre til boikott av Israel.
En jødisk organisasjon og et selskap som produserer vin på okkupert område, gikk rettens vei for å få omgjort det franske vedtaket.
Frankrike ba da EU-domstolens generaladvokat Gerard Hogan om bistand til å tolke EUs regelverk, noe han nå har gjort.
Hogan påpeker at hensikten med EUs regler om geografisk merking er å gi forbrukerne anledning til å velge varer basert på hensyn til «helse, økonomi, miljø, samfunn og etikk».
Den tidligere irske dommeren trekker parallellen til mange europeeres boikott av sørafrikanske varer under apartheidstyret.
Han konkluderer med at den israelske bosetningspolitikken «regnes som et klart brudd på folkeretten» og at noen forbrukere finner dette så etisk forkastelig at det vil påvirke hvilke varer de ønsker å kjøpe.
– Det er knapt overraskende at enkelte forbrukere vil anse dette åpenbare bruddet på internasjonal lov som en etisk vurdering som vil påvirke deres kjøpevaner og at de derfor ønsker ytterligere informasjon, slår Hogan fast.
– Manglende indikasjon på at produktet kommer fra et territorium som er okkupert av Israel, en bosetterkoloni, kan villede forbrukerne, sier han.
Hogan er en av flere med tittelen generaladvokat som gir juridiske råd til EU-domstolen.
Under behandling av saker i EU-domstolen følger dommeren vanligvis anbefalingen fra generaladvokaten i den aktuelle saken, men domstolen er ikke bundet av hans juridiske råd.