Det er snart valg, og det merkes blant våre politikere. Jonas Gahr Støre har plutselig fått problemer med bompenger, og i FrP skal det tydeliggjøres at de egentlig er mot regjeringens politikk.
Det er vanskelig å selge gitt at de selv sitter med både samferdsels- og finansminister. Høyre som ikke lenger er et verdikonservativt parti, men et turboglobaliseringsparti, går en usikker fremtid i møte. For hva skal folk stemme på? Nye 8 år med en Ap-ledet rødgrønn regjering som styres av kommunister i Rødt og klimahysterikere i MDG frister ikke.
Les også: Velgerflukt fra AP til FNB i Oslo Øst
I Norge har alt nytt tradisjonelt blitt møtt med skepsis. Dissenterloven gav gjennom generasjoner bud om at det som var annerledes enn statens offisielle linje var noe suspekt. En konsekvens av dette er at mange nordmenn har kjent på utenforskap, og tydelig vært klar over at å fravike den offisielle linje setter deg på siden. Derfor er nordmenn de mest systemtro borgerne i Europa. Gjennom dette har staten utført overgrep og urett mot borgere til stadighet: jødene, krigsseilerne, taterne, psykiatrien og nå kommer skrekkhistoriene fra barnevernet på løpende bånd. Når tilliten til staten blir for stor, og den kritiske sans for svak, er mulighetene tilrettelagt for manipulering og overgrep. Da er det i tillegg krise når mediene svikter sitt samfunns oppdrag og selv blir en del av makta slik vi for en stor del ser i dag.
Les også: Maktmisbruk og offentlig svikt i barnevernet
Regjeringen Erna Solberg var bra for Norge etter 8 år med rødgrønt styre. Maktskifte er sunt i et demokrati. Men regjeringen Erna Solberg har avslørt sider ved sin visjon for landet som har kommet overraskende på hennes velgere. Store saker som vil få konsekvenser for Norge i generasjoner er implementert uten tilstrekkelig forankring i befolkningen eller varslet i noen programerklæring. Det mest slående eksempelet er FNs Migrasjonsplan. Denne drakoniske opphevelsen av norsk nasjonal grensekontroll og retten for nasjonalstaten til å bestemme hvem som har adgang til riket, ønsket ikke politikerne på noen fløy å legge frem for borgerne. Kun press fra grasrota med støtte fra Frp, gjorde at den ble forelagt Stortinget men kun til orientering ikke realitetsbehandling. SV og KrF var faktisk i harnisk over at saken overhodet ble nevnt i Stortinget. Takket være de omtalte «kloakkrottene» i Resett fantes en arena hvor grasrotas bekymring mot elitens overkjøring fikk eksponering og dermed tvang utenriksministeren til Stortinget.
Les også: FNs migrasjonsplan en ny spiker i kisten til nasjonalstaten
Parisavtalen som bygger på tesen om at CO2 skaper global oppvarming, med påfølgende panikk om å få ned utslipp, er en gigantisk verdiomfordeling fra rike til fattige land. Verdt å merke seg at atommaktene Kina og India betrakter seg selv som U-land i denne famøse avtalen. President Trump gjorde helt rett i å trekke USA fra avtalen. Nå skal vi ha flyskam og avvikle olje og gass industrien i Norge, samtidig som det grønne skiftet er noe alle snakker om men som ingen vet hva er. Våre barn skal bli husmenn igjen på grunn av grønne marxisters vitenskapelig omstridte teori og menneskefiendtlighet. For å sitere Dalai Lama i sin vurdering av marxismen: «I think the greatest sin in this system or ideology is that they totally neglect basic human values, human compassion, human care.» Når ideologien gjør blind, er vel en god beskrivelse av Paris-avtalen.
Iranavtalen skulle bygge opp igjen dette terrorregimet uten garantier for at de faktisk ikke produserer atomvåpen. President Trump og Statsminister Netanyahu advarte til det kjedsommelige uten at det gjorde noe inntrykk. President Trump trakk USA fra avtalen, og det viste seg igjen at han har rett. I dag kontrollerer Iran store deler av Midtøsten og destabiliserer regionen gjennom proxy-militsstyrker som Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, Hasd al Shaabi i Irak og Houthi opprørerne i Jemen. Norge bør støtte Trump i sin vurdering av Iran-avtalen, og ikke fortsette sin forutinntatte Trump-negativitet.
Her hjemme bankes ACER igjennom i Stortinget med åpen forakt for et folk som to ganger har sagt NEI til EU. EØS avtalens suverenitetsavståelses komponent har politikerne berøringsangst for. Norsk strøm blir dyrere, og verktøykassen for nasjonal styring av Norge tømmes sakte men sikkert. Det fortvilende er at det hjelper ikke å flytte stemmene mellom de etablerte partiene på Stortinget, for i de lange linjene synes kursen å være styrt mot samme mål.
Les også: Acer-reform vedtatt i EU
De nye smartmålerne og regjeringens målsetning om å fjerne kontanter er et direkte angrep på personvernet og demokratiet og nye skritt mot overvåkingssamfunnet. Det oppsiktsvekkende er at det er Høyre som står i spissen for denne totalitære utviklingen.
Da er vi tilbake til innledningen. Hele systemet legger opp til at stortingspartiene bare skal konkurrere seg imellom. Partiene utenfor Stortinget kalles småpartier og slipper ikke til i debatt med stortingspartiene. De henvises til små sirkusforestillinger hvor deres innflytelse skal minimeres, de skal ikke fremstå som seriøse alternativ til dem som forvalter makten. MSM for en stor del behandler disse partiene på denne måten, med et spektakulært unntak av partiet Rødt. Kommunistene har vært med i partilederdebatter helt uavhengig av størrelse og valgresultat. Det kan synes som om at journalistene ville gjerne ha sitt eget parti representert på Tinget, og de har lykkes. Nye partier og nye medier som Resett, Document og HRS, skal selvsagt stemples og fremstilles som useriøse, høyreekstreme, rasistiske og ellers alt som er ondt i denne verden. Klarer man ikke det har vi sett at de går rett på finansiering og overlevelsesevne. Konsekvensen er at velgerne holdes i et jerngrep uten reelle alternativer. Nå kan dette endres. Journalistene forvalter ikke lenger informasjonsstrømmen alene, og både nye medier og partier har mulighet for å bygge egne informasjonskanaler og plattformer. Dette ser ut til å gi et politisk jordskjelv i Europa, og elitens panikkartethet og forakt er fasinerende å observere. Nå har vi muligheten til å justere kursen for Norge, og de to neste valgene blir svært viktige.
Les også: Partiet De Kristne – et parti for alle
Partiet De Kristne vil respektere folkets 2 ganger NEI til EU og si klart NEI til ACER og EØS. PDK vil sikre at befolkningen kan si nei til de nye strømmålerne uten bøter fra energiselskapene eller trussel om å miste strømmen. PDK vil trekke Norge fra de store globalistiske og overnasjonale komponentene i Parisavtalen og FNs Migrasjonsplan, og PDK vil sikre fortsatt olje og gass produksjon i Norge til vi har et troverdig alternativ som ikke gjør neste generasjon lutfattige. PDK vil sikre kontroll over egne grenser, beholde kontanter og styrke nasjonal forsvarsevne. PDK vil kort sagt kjempe for fortsatt folkestyre, nasjonalstat og retten til å bestemme over egen fremtid. PDK vil bevare og styrke kristendommens arv i landet som en god grunnvoll mot konkurrerende ideologier som vil true vår frihet og vår fred. Nå er det tid for å tenke nytt og utenfor boksen. Saken er enkel, stemmer du det samme som før får du det samme som nå. Vil du ha endring må du stemme nytt.