Stortinget har vedtatt ny sentralbanklov. Nå er det blitt lovfestet at staten ikke skal investere penger fra Statens pensjonsfond utland i Norge.
Onsdag 12. juni ble regjeringens forslag til ny sentralbanklov vedtatt i Stortinget. Det mest omstridte elementet i forslaget er en lovfesting av at investeringer med penger fra Statens pensjonsfond utland kun kan gjøres i utlandet, og ikke i Norge.
Mange har reagert på beslutningen, og er kritiske til det de mener er å frasi seg muligheten til å benytte fondet som et økonomisk virkemiddel i Norge.
Regjeringspartiet Frp har i mange år kjempet for at mer av oljepengene skal investeres i norsk infrastruktur, ikke minst i bygging av vei og bane. Partiet har den siste tiden gjort det dårlig på meningsmålingene, og i forkant av det aktuelle vedtaket er regjeringen partiet er en del av blitt kritisert, av blant annet Rødt og Senterpartiet, for å motarbeide slike investeringer.
Les også: Norge trenger en politisk overhaling
Ikke vanskelig for Frp
Sivert Bjørnstad er Frps finanspolitiske talsperson, og var ordstyrer i onsdagens stortingsdebatt om saken. Han bedyrer at lovendringen ikke utgjør noen forskjell i praksis, og at det ikke vil bli vanskeligere å bruke mer oljepenger senere.
– Nei, lovendringen vil ikke gjøre det vanskeligere å øke bruken av oljepenger i Norge. Det er Stortinget som vedtar budsjetter i Norge, og Stortinget kan velge selv hvor stort uttak av fondet man ønsker å gjøre hvert år.
– Er det vanskelig for Frp å være med på en slik endring?
– Nei, det er ikke vanskelig. Dette er bare lovfesting av praksis. Dette endrer ikke at staten kan bruke oljefondet til å finansiere veier og annen infrastruktur i Norge. Det vi sier er at Oljefondet ikke kan investere i norske selskaper. Det har vi andre virkemidler til, for eksempel Folketrygdfondet, Enova, Avinor, Investinor, Argentum og så videre.
Kritikere
Politikere i Senterpartiet og Rødt har kritisert regjeringens nå vedtatte forslag. Sigbjørn Gjelsvik, som er Sps medlem i finanskomiteen, har for eksempel sagt til Klassekampen at han mener det er «det er grunnleggende feil å fraskrive seg Oljefondet som et virkemiddel».
Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen beklaget seg over at en så stor og prinsipiell avgjørelse er blitt tatt med så lite debatt, etter deres mening.
Frps Sivert Bjørnstad mener at Rødt og Senterpartiet lager støy i unødvendighet.
– Det tenker jeg er klaging for klagingens skyld. Rødt fant ikke engang tid til å delta i stortingsdebatten om dette, så hva de mener er vanskelig å si, og Senterpartiet sa under debatten at det ikke var nødvendig å lovfeste dette fordi det kunne oppstå krisesituasjoner hvor fondet burde ha fleksibilitet. Å bygge vei er uansett ikke noen krisesituasjon, så det tror jeg skal gå helt fint, uavhengig av denne loven.
Ansvarstynget sentralbanksjef
I Aftenposten er den nye sentralbankloven blitt kritisert for at sentralbanksjefen er blitt tildelt for mye ansvar.
– Andre mener at sentralbanksjefen får for mye ansvar, hva synes du om det?
– Sentralbanksjefen har allerede i dag mye ansvar, det skal han ha. Kommunistene i Rødt mener politikere bør ta en større del av det ansvaret. Det er jeg helt uenig i. Vi har hatt politisk satt rente tidligere også, uten at det var noen solskinnshistorie for å si det slik, sier Bjørnstad avslutningsvis.
Statens pensjonsfond utland har i skrivende stund en markedsverdi på over 9 100 milliarder.
Les også: Regjeringen vil forhindre bruk av oljefondet i Norge
Pensjonsforpliktelser
Frp-nestor Carl I. Hagen er en av de fremste kritikerne av den rådende politiske konsensus om at oljepengene skal dekke fremtidens pensjoner, og at stort sett alle pengene skal spares til fremtidige generasjoner.
– Jeg vokste opp i et pensjonssystem bygget på «pay as you go», ved at de løpende pensjonsinntekter fra arbeidsgiveravgift og personlige premieinnbetalinger til folketrygden skulle betale for de løpende utbetalinger. Jeg betalte for mine foreldres pensjoner, og mine barn skulle betale for min pensjon, og så videre, skrev Hagen nylig i en kronikk i Aftenposten.
– Oljefondet har ingen direkte tilknytning til pensjonsforpliktelsene, selv om de øvrige partier omdøpte det til Statens pensjonsfond utland for å lure befolkningen til å tro at det hadde noe med pensjoner å gjøre. Fondet er et sparefond uten noen form for øremerking.