Hovedstrømsmediene (MSM) vant første runde i kampen om medieforbrukernes oppmerksomhet på walk-over. Gammel-pressen har i flere tiår fungert mer eller mindre som et sosialistisk propagandaorgan, og selv fordums storheter som Aftenposten er blitt konvertert til å bli en globalistfanatisk og sosialistisk MSM-meningsbærer uten større evne og vilje til å skrive objektive og søkende artikler (med noen unntak). Resett (og Document m.fl.) var ikke på banen og det ble en enkel hjemmeseier til hovedstrømsmediene: 1-0.
En ny tid kom dog. De nær monopolistiske presseorganene styrt av journalister med fokus på sosialistisk konsensus, manglende respekt for fakta og egen rolle, samt forakt for den andre siden av deres egen «sannhet» oppdaget at de ikke var alene på banen. Skrekk og gru. Hva gjør vi nå tenkte de? Vi kjenner mønsteret; først forsøkte de å overse de nye mediene. Det gikk en stund, men de nye mediene ga seg ikke. Stadige leggspark gjorde at MSM måtte ta igjen. Og, da på vanlig innarbeidet måte med fordømmelser og utfrysing.
Dialog var selvsagt utenkelig for monologtilhengerne. Det fungerte en stund, men så begynte stadig større deler av publikum å heie på de nye mediene, for folk liker «underdogs». Spesielt de som har noe nytt å komme med. Alle husker Norges seier over Brasil i fotball. Og, Kurt Nilsens knusende underdog-hevn over bimboene og deres fan boys. Med ett var kampen åpen.
I neste runde oppdaget MSM at stadig flere publikummere møtte opp på hjemmekampene til de nye mediene. Det ble pratet på tribunene om dette nye, og det ble stilt ubehagelige spørsmål også på hjemmekampene til MSM. Det gikk så langt at de i ren skrekk nektet også sine egne tilhengere å snakke sammen på tribunene.
Resultatet kjenner vi; i dag er det stort sett bare de nye mediene med Resett og Document i spissen som har åpne og kritiske artikler, og debatter alle kan delta i.
Les også: Græsvik påstår Trump «lyver om alt» og er bekymret for at folk mister tilliten til MSM
En stund var det uklart for MSM om det bare var hjemmepublikummet som snakket sammen, men det ble raskt klart at «alle» kastet seg inn i dialogene. Selv kjellerpropagandistene, sjarlatanene og sirenene til terrorstater som Iran, barneavdelingen til MDG og en stadig voksende gruppe med venstreekstreme kaster seg nå inn i debattene. De fleste fremstår som rene troll, men en og annen god meningsytring dukker også opp fra globalist- og venstresiden. Uansett, mangfoldet er etablert. Spillet er blitt dynamisk.
Deltagelsen fra «alle» sider i debattene på de nye mediene er et endelig bevis på at Resett og de nye mediene vant den andre omgangen i denne runden. Vi har et uavgjort resultat: 1-1.
Neste kamp står om overlevelsen. For MSM har enorme kostnader og selv om etablerte politikere pøser millioner over MSM, og ikke minst deltar på deres side i kampen, så må de fortsatt få publikummere til å møte opp på sine hjemmekamper. I svingene står tomme benkerader og det tynnes også på langsidene. Kun VIP-tribunen er full av trofaste venner og kjente som samstemmer i dogmene.
Det kan se ut som MSM allerede er på vei nedover på tabellen. Blir det tap og nedrykk, eller klarer MSM igjen å fylle tribunene med publikummere som vil høre den ene sidens monologer, og ikke får lov til å snakke sammen? Den som leser de nye mediene vil få vite.