– Jeg håper norske kommuner vil lære av dette og tar ansvar for drikkevannet. Vi må vite at vannet i springen er trygt å drikke, sier Listhaug til NTB.
Mandag dro hun til Askøy for å bli orientert om utbruddet av campylobacter-smitten i drikkevannet som har herjet kommunen. Der besøkte hun også en familie som er blitt rammet.
– Jeg fikk kjenne på hvor tøft det har vært for dem. Men kommunen har gjort alt de har kunnet for å få kontroll på situasjonen. Det er bra, sier Listhaug.
De siste ukene er over 2.000 askøyværinger blitt syke av drikkevannet, og over 70 har blitt så dårlige at de måtte legges inn på sykehus. Onsdag i forrige uke døde en 72 år gammel kvinne, mens en ettåring døde uken før. Begge hadde campylobacter-bakterien i kroppen, men i begge tilfellene er det uklart om dette er dødsårsaken.
Bakterien kan ha kommet inn i drikkevannet gjennom dyreavføring som har lekket inn i et høydebasseng.
Askøy kommune vil nå ha en ekstern gransking av vannskandalen for å komme til bunns i hva som har skjedd.
På forhånd varslet kommunen at de ville ta opp problemene med å finansiere utbedring av drikkevannsforsyningen med Listhaug. Siden 2002 har planer om utbedring ligget på bordet, men saken er stadig blitt utsatt. I 2017 viste en rapport at utbedringen, med en prislapp på 3,8 milliarder kroner, ville føre til en tredobling av vann- og avløpsgebyret til over 30.000 kroner.
Årsaken er at vannforsyningen i Norge drives etter selvkostprinsippet, som betyr at innbyggerne må betale det drift og vedlikehold koster.
– Selvkostprinsippet er noe jeg kommer til å ta opp med statsråden. Dette gjelder jo ikke bare Askøy, men veldig mange kommuner, sa Askøy-ordfører Terje Mathiassen (Ap) til NTB.
Men det var ingen løfter om statlig økonomisk hjelp med i Listhaugs bagasje. Derimot har hun bedt om en kartlegging av drikkevannssituasjonen i samtlige norske kommuner.
– I første omgang har vi bedt Mattilsynet kartlegge nødvendige og planlagte investeringer, særlig når det gjelder ledningsnettet, sier Listhaug.
– Så må vi se hva som egentlig er situasjonen, og om det er noen grep vi kan ta. Utgangspunktet er selvkostprinsippet, men det er helt åpenbart at vi må jobbe langs flere spor, sier hun og peker på at utvikling av ny teknologi kan gi lavere investeringskostnader.
Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann er det et samlet etterslep på 280 milliarder kroner på vedlikehold av ledningsnettet i norske kommuner.
Askøys varaordfører Bård Espelid mener drikkevannsskandalen viser hvilken skvis kommuner står i når det gjelder hvordan større utbedringer av denne type infrastruktur skal finansieres.
– Det er en hårfin balanse. Mange innbyggere vil ikke ha råd til å betale 30.000 kroner i gebyr, sier han.