EUs medlemsland har lagt fram forslag til nasjonale planer for å oppfylle klimamålene for 2030. Men planene er for svake, advarer EU-kommisjonen.
EU-kommisjonen har nå gjennomgått utkast fra samtlige medlemsland til nasjonale energi- og klimaplaner for årene fram mot 2030.
Konklusjonen er at planene må bli mer ambisiøse. Hvis dette er alt medlemslandene er villige til å bidra med i innsatsen, kan EUs klimamål ryke.
– Alt i alt er vurderingen vår positiv, sier klimakommissær Miguel Arias Cañete.
– Men det er helt klart at det er rom for forbedringer.
Kommisjonens dissekering av de nasjonale energi- og klimaplanene kommer etter en vår preget av ukentlige skolestreiker og store klimademonstrasjoner i en rekke europeiske land.
Situasjonen har satt politiske ledere under sterkt press for å vise at de tar klimatrusselen på alvor, og diskusjonen er allerede i gang for fullt om en oppjustering av 2030-målet.
Spørsmålet blir tema allerede på EUs toppmøte i Brussel torsdag denne uka.
Samtidig har FNs generalsekretær innkalt til et ekstraordinært klimatoppmøte i september. Der er forventningene store til europeisk lederskap.
EU har i dag som mål å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Men sannsynligheten er stor for at dette målet vil bli skjerpet i løpet av de kommende månedene.
Guterres har allerede gjort det klart at han mener EU bør oppjustere 2030-måleAntónio Guterrest til 55 prosent.
Men selv dagens mål vil bli vanskelig å oppfylle med de tiltaksplanene som nå ligger på bordet.
Noen medlemsland ligger riktignok an til å overoppfylle målene. Men andre henger betydelig etter.
Tiltakene som varsles i de nasjonale planene, vil ifølge EU-kommisjonens beregninger gi et samlet kutt på 28 prosent i utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den sektoren som ligger utenfor systemet for handel med klimakvoter mellom bedrifter i EU.
Det er 2 prosentpoeng for lite til å oppfylle EUs vedtatte mål, som er et kutt på 30 prosent i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med nivået i 2005.
EU-kommisjonen ber nå medlemslandene om å utarbeide nye versjoner av planene der ambisjonsnivået justeres opp.
EU risikerer også å bygge ut for lite fornybar energi.
EUs mål er en fornybarandel på 32 prosent innen 2030. Men tiltakene som varsles i de nasjonale planene, er bare nok til å nå mellom 30,4 og 31,9 prosent.
Dette gapet er overkommelig og kan fylles, fastholder Miguel Arias Cañete.
Gapet er derimot større når det gjelder energisparing. Mens EU har satt seg som mål å kutte energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030, vil de nasjonale planene gi et kutt på mellom 26,5 og 30,7 prosent.
Stortinget stemte mandag for at også Norge skal innlemmes i EUs felles rammeverk for klimapolitikken for årene fram mot 2030.
Det innebærer at Norge vil utarbeide en egen nasjonal tiltaksplan, i første omgang på frivillig basis.
Den norske planen skal etter planen legges fram før nyttår.