En ny felles lov om bruk av tvang innen helse- og omsorgstjenesten er blant forslagene fra tvangslovutvalget. Utvalget vil også forby bruk av reimer.
Etter tre års arbeid fikk helseminister Bent Høie (H) tirsdag overlevert rapporten fra utvalget som har foretatt en gjennomgang av reglene for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.
– Dagens bestemmelser om tvang er uoversiktlige og kan skape usikkerhet blant pasienter og behandlere. Vi trenger regler som tar utgangspunkt i pasientens og brukerens behov, og som er til hjelp i arbeidet med å få mindre og riktigere bruk av tvang. Denne utredningen legger grunnlaget for det, sa Høie da han fikk overrakt utredningen.
Dagens bestemmelser om tvang er knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. De er spredt over fire ulike regelsett som har egne bestemmelser om formål, virkeområde, vilkår for bruk av tvangstiltak, saksbehandling, gjennomføring, klage og tilsyn. For ett tilfelle kan det da bli gråsoner og overlapping, noe som gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere.
De ulike reglene gjelder ved vurdering av tvangsbruk overfor for eksempel rusmiddelavhengige, psykisk syke, demente, personer med svært smittsomme sykdommer og psykisk utviklingshemmende.
Utvalget ønsker å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten, fjerne regler som er diagnosespesifikke og innføre klarere og strengere regler for inngrep i nødssituasjoner. Utvalget vil også forby bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling i psykisk helsevern. Utvalget ønsker altså å sette en stopper for bruk av for eksempel reimer.
Flertallet foreslår også å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser og en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) – tidligere kalt elektrosjokkterapi.
De ønsker å gjøre det lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse og ønsker å styrke adgangen til å forhåndssamtykke til tvang.
– Den viktigste forebyggingen av tvang handler om kompetanse hos personale og nok tid til hver pasient. Men i noen tilfeller vil hensynet til å gi nødvendig helsehjelp bare kunne oppfylles dersom det fattes vedtak om at helsehjelpen gis, til tross for at pasienten motsetter seg dette. Vi er fornøyd med at det er en tydelig ambisjon fra utvalget at lovverket på dette området skal være i tråd med Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Utvalget har vært ledet av professor Bjørn Henning Østenstad ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. I utvalget sitter fagfolk fra psykisk helsevern og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, representanter for pasienter, brukere og pårørende.
Innstillingen til tvangslovgivningen som nå skal ut på høring, er ikke enstemmig. To av utvalgets medlemmer har lagt ned en generell dissens. Det gjelder professor eremita Vibeke Erichsen ved Universitetet i Bergen og Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede.
De reagerer begge på utvalgets forslag om å fortsatt åpne for tvangsbruk. «Skal en sikre et lovverk fritt for diskriminering og som er i samsvar med CRPD (FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne), så bør en begynne å utrede hvordan en best mulig skal hjelpe mennesker med kognitive- eller psykososiale funksjonsnedsettelser til å utnytte sin selvbestemmelsesrett. Da starter en ikke med et hovedvilkår om fratakelse av selvbestemmelsesretten», heter det blant annet i dissensen.