Bjørn Kristoffer Bore, som er redaktør i Vårt Land, beviser i en kommentar hvordan norske pressestøttede organer klarer å lure både seg selv og sine lesere.
Under overskriften: «Resett, Document og HRS. Sjelden har så mange snakket så mye om noe som leses så lite» hevder han at såkalte «alternative medier» er et marginalt fenomen i Norge. Og videre: «Den tradisjonelle pressen står sterkt, til tross for mange år med kutt og kriser. Et flertall av de spurte mener at nyhetsmediene holder dem oppdatert, hjelper dem å forstå nyhetsbildet, og gransker de med makt. Mediehusene rangeres høyt, og ses på som pålitelige av et klart flertall.»
Brukes de mye? spør han om HRS, Document, og Resett. Og han svarer selv: «Nei. I Reuters-rapporten oppgis disse mediene å ha samme rekkevidde på nett som de aller minste riksavisene i Norge, som Vårt Land og Klassekampen. Vi snakker 3-7 prosent av befolkningen.»
Han argumenterer videre på denne måten:
– Nå er ikke disse tallene helt sammenlignbare, siden tilfeldige brukere som bare kort er innom disse nettsidene telles like mye som betalende Vårt Land-abonnenter. Hvis vi ser på de marginale inntektene disse mediene får ut fra sine brukere og annonsører ser en tydelig at de leses lite, og har svært lite lojale lesere. Vårt Land og Klassekampen har en lesermasse som bringer inn store inntekter innen annonse og abonnement.
Men for Resetts vedkommende, snakker vi altså om samme lesertall som for Dagsavisen, og det til tross for at vi er under to år gamle. Dermed havner vi så vidt utenom Ti på topp-listen over mest brukte nyhetsaktører online i Norge.
Les også: UiB: Resett nesten inne på Ti på topp-listen over mest brukte nyhetsaktører online i Norge
Og hvordan er egentlig lesertallene til Resett sammenliknet med Vårt Land og Klassekampen på nett? Er det slik at leserne bare er «kort innom» Resett, mens de bruker lang tid på Vårt Land og Klassekampen? Svaret er nei, tvert imot.
Realitetene om lesertall
Vi har allerede avdekket at Dagsavisen opererer med for høye tall i egenrapporteringen sammenliknet med det uavhengige målinger viser, både i Reuters Institute Digital News Report 2019, hvor Universitetet i Bergen hvert år lager en norsk delrapport og i uavhengige måleverktøy.
Resett langt foran
Og hva sier så Similarweb.com om de digitale lesertallene til Vårt Land og Klassekampen? For Resetts del rapporterte de 3.36 millioner besøk i mai 2019. Hver bruker var innom i 6,39 minutter og leste 3, 48 sider.
For Vårt Land, som Bore er redaktør for, var det sammen måned 436 000 besøk, hver av dem brukte 4,38 minutter og leste 2, 41 artikler.
Med Klassekampen står det enda dårligere til. De hadde kun 421 000 besøk i mai, hver av dem brukte 2.12 minutter på siden og leste 2,42 artikler.
Det vil si at Vårt Land og Klassekampen har under 13 % av den digitale trafikken som Resett har. Å dermed påstå at Resett og disse såkalte riksavisene «har samme rekkevidde på nett» blir med all respekt å melde vås, om ikke Fake News. Digitalt er Resett den 111 mest besøkte nettsiden i Norge, mens Vårt Land og Klassekampen ikke engang kommer inn blant de tusen mest besøkte.
Hva så med HRS og Document.no, som Bore også nevner? Document.no kommer inn med 1,52 millioner besøk i mai, noe som er under halvparten av Resett, men likevel mer enn tre ganger så mye som Vårt Land og Klassekampen.
Den eneste av de Bore nevner som tilnærmet er på samme nivå som dem selv er HRS, som gjennom sitt nettsted Rights.no er registret med 531 000 besøk i mai 2019.
Faktisk er det slik at selv Xstra.no er større enn Vårt Land og Klassekampen. Xstra.no hadde 513 000 besøk i mai.
Ingen leser, skattebetalerne må punge ut
Vårt Land får 36,9 millioner i pressestøtte for 2019, det er hele 559 000 per avisansatt. Dagsavisen får 32 millioner, det er 450 000 per avisansatt. Klassekampen får mest med 43 millioner.
Resetts budsjett for 2018 var ca. 6 millioner totalt, men likevel leses vi av langt flere enn de pressestøttede riksavisene oppnår. Hva kunne ikke Resett oppnådd med 36,9 millioner i budsjett, redaktør Bore? Kunne vi kanskje nærmet oss de som virkelig har et massepublikum? Det vil si VG, Dagbladet og Nettavisen.
Jeg tror det.
Les også: UiB: Resett mer pålitelig enn VG og Dagbladet, mener folk på høyresiden