Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Folkekirken lever, men grunnmuren slår sprekker. 

En pressemelding som ble lagt ut før pinse tegner et dyster bide av fremtiden for Den norske kirke.

Selv bruker kirken et nokså nøytralt språk og skriver at situasjonen er «utfordrende». Men bak tallene gjemmer det seg en annen sannhet: Om ikke noe skjer, vil kirken i løpet av få tiår ikke lenger være en folkekirke.

For fortsatt er det slik at kirken har stor oppslutning. 82 prosent av døpte 15-åringer konfirmerte seg og 87 prosent av alle døde ble begravet i kirken.

Tallene viser tydelig at kirken fortsatt har en folkelig forankring, til tross for den sterke sekulariseringen i samfunnet.

Men bak tallene skjuler det seg en annen sannhet. I pressemeldingen omtales de dårlige dåpstallene bare indirekte.

Går ned
Men i årsmeldingen for kirken fra 2018 kommer det frem svart på hvitt: Antall døpte går ned med 7,8 % fra 2017.

«En gjennomgående forklaring blant prostene er at man i løpet av de
siste årene merker en generell endring i befolkningens forhold til dåp, der særlig
tradisjonsaspektet svekkes mange steder». Mange viser til erfaringen av at stadig flere
medlemmer ønsker at barnet skal velge selv, og at dåp eller ikke ofte kan være en form for
forhandlingsspørsmål foreldrene imellom», heter det i en tilbakemelding fra Borg bispedømme.

Synkende
Samtidig er antallet barn og unge som deltar i trosopplæring svakt synkende.

Gjennomsnittlig antall timer  trosopplærings-tilbud i  menighetene går ned med 5
timer fra 2017.

Deltakelsen i utvalgte trosopplæringstiltak går ned med 3 % fra 2017.

Samtidig viser rapporten at de fleste av tiltakene som fungerer bra, er tiltak som var på plass før trosopplæringsreformen som spyttet hundrevis av millioner inn i arbeidet med å gjøre barn og unge til kirkegjengere.

Årsaken er både at noen melder overgang til andre kirkesamfunn, men også endringer i befolkningssammensetningen, altså innvandring til Norge.

Men det er også andre tegn på sprekker i byggverket til folkekirken. Stadig færre går jevnlig til gudstjeneste, de  fleste kommer for en anledning eller at det skjer «noe ekstra».

I enkelte sokn er det knapt barn i kirkene.

«Finnes det for eksempel nærmest ikke barn i et sokn vil de fleste tallene peke nedover», heter det i en tilbakemelding fra Hamar bispedømme. »