Ny lov om tros- og livssynssamfunn – kan den føre til en utarming av Den norske kirke?
Regjeringen legger i disse dager frem et nytt, felles lovverk for alle tros- og livssynssamfunnene, hvilket også skal regulere tilskuddsordningene. Vårt Land opplyser i dag at statsråd Kjell Ingolf Ropstad «vil beholde et støttesystem der den summen Den norske kirke får – delt på hvert medlem – være satsen også andre trossamfunn får.»
Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) skal derfor fortsatt beregnes ut fra de offentlige tilskudd til Dnk (unntatt tilskudd til gravplassforvaltningen), delt på antall medlemmer. Jeg har sett litt på utviklingen fra 2010-2018. Tilskuddet til Dnk er ikke medlemstallsbetinget, men er en ren budsjettsak med vedtak i Stortinget og i den enkelte kommune.
Les også: Jeg melder meg herved ut av Den norske kirke
Statlig tilskudd til Dnk utgjorde i 2010 kr 1.455 millioner (da hadde Dnk 3,854 millioner medlemmer). Det betyr kr 378,- pr. medlem, som og bestemmer tilskuddet til andre trossamfunn. Her var det 450.000 medlemmer i 2010, og statens utgift var 170 millioner.
I 2018 var statstilskuddet til Dnk kr 2.071 millioner, men medlemstallet har i perioden sunket nominelt med 38.000, noe som ga et tilskudd pr medlem på kr 543,-. Samtidig har medlemstallet i andre tilskuddsberettigede trossamfunn økt til 655.000. Statens utgift til disse var altså i 2018 kr 356 millioner.
Direktetilskuddet til andre trossamfunn har på 9 år økt med 109% eller nominelt kr 186 millioner. Tilskuddet til Dnk har i samme periode økt med «bare» 42%.
Trenden er tydelig. Medlemstallet i Dnk faller svakt, men andelen medlemmer i Dnk i prosent av befolkningen totalt faller markant (i denne perioden ned fra 79% til 72%). Medlemstallet i andre trossamfunn har i samme perioden økt nominelt med 205.000 medlemmer, altså opp 45%. Andelen av folketallet blant disse er opp fra 9% til 12%.
Ikke noe tyder på at denne trenden vil avta. Vi får færre kirkemedlemmer og flere medlemmer i andre trossamfunn.
Med tilskuddsmodellen frykter jeg således en vesentlig utarming av Dnk på sikt. For å få bukt med hva jeg mener er galopperende utgifter til andre tros- og livssynssamfunn, er eneste verktøyet de bevilgende myndigheter har, foruten lovendring, å redusere overføringene til Dnk. Dette mener jeg er spesielt dramatisk for Dnk, da vesentlige deler av driftskostnadene ikke er spesifikt knyttet opp til enhetskostnad per medlem på ordinær aktivitet, men man har også betydelige basisutgifter knyttet til bl.a. en kostbar kirkebygningsforvaltning.