Snart vil det bygges et nytt regjeringskvartal i hjertet av hovedstaden. Samtidens arkitektoniske prinsipper gjør seg gjeldende. Det er det ikke alle som setter pris på.
Öde Nerdrum, sønn av den kjente kunstneren Odd Nerdrum, har startet en underskriftskampanje for å fullføre byggingen av Henrik Bulls regjeringspalass i jugendstil, der regjeringskvartalet i dag står, i stedet for å bygge nye blokker.
Kun bygningen som gjerne omtales som Gamle regjeringsbygg står igjen i dag som et spor etter denne avbrutte konstruksjonen. Denne bygningen, som i dag huser Finansdepartementet, ble fullført i 1906.
Les også: Öde Nerdrum og Jan Ove Tuv lager serie om maler Odd Nerdrum: – Kunsten er blitt et autoritært regime
Smaksmonopol
Av finansielle årsaker ble fullføringen av regjeringspalasset, som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, utsatt. Konstruksjonen er aldri blitt gjenopptatt. Det ønsker Öde Nerdrum å gjøre noe med.
– Jeg har startet dette initiativet, dels fordi regjeringskvartalet er en pågående debatt, og dels fordi jeg i likhet med mange er lei av at utformingen nybygg i byene, som helt siden etterkrigstiden er blitt styrt av et ensidig smaksmonopol. Da jeg for en tid tilbake ved en tilfeldighet fikk vite om Bulls påbegynte regjeringsbygg fra 1906, var jeg ikke i tvil om jeg ville at flere skulle vite om det, forteller unge Nerdrum.
Nerdrums har også opprettet en en egen side for kampanjen på Facebook.
Svensk inspirasjon
Han har fått en designer til å lage en 3D-modell, som viser hvordan bygningen kunne ha blitt.
– Jeg fant frem til gamle tegninger, fikk en designer til å lage en 3D modell og her er vi altså nå. Men for å gå lenger tilbake så må jeg si at Arkitekturuppröret i Sverige, som nå også har fått en norsk gruppe, har vært en stor inspirasjon. Med mer enn 30 000 følgere på Facebook, har gruppen de siste årene stoppet utallige rivninger i Sverige, men også påvirket nybygg i klassisk retning. Et av de flotteste eksemplene var en ny villabygging, hvor Arkitekturuppröret til slutt overbeviste Socialdemokraterna i Göteborg.
Klassiske bymiljøer
Først og fremst ønsker Öde Nerdrum å sette vakker arkitektur på dagsorden.
– Når det gjelder regjeringskvartalet er jeg helt alvorlig på å forsøke å få politikerne til å vedta byggingen av Bulls regjeringspalass, men til syvende og sist må jeg si at jeg først og fremst vil at klassisk arkitektur og klassiske bymiljøer skal komme på dagsorden. Uansett hva man mener om miljøbevegelsen, så har de klart å få nesten alle til å bli miljøbevisste på en eller annen måte.
– Statsminister Erna Solberg har i dette spørsmålet vært med på å kreve grønne arealer og generelt menneskevennlige omgivelser rundt det nye regjeringskvartalet. Dette er en stor forandring, regjeringskvartalet fra 1960 tallet ble jo bygget mer for biler enn mennesker. Og nå gjelder det å også overbevise folket om at klassisk harmonisk arkitektur tjener virkelige, vandrende mennesker like mye som grøntarealer. Kanskje respekten for staten også øker? spekulerer Öde Nerdrum.
Stildød
Han presiserer forskjellen mellom det som er moderne og modernismen, og mener at funkisstilen ikke er noen stilart i det hele tatt.
– Moderne betyr jo at noe er nytt, modernisme derimot er en ideologi som hyller utforminger som bevisst bryter med objektivt harmoniske linjer og proporsjoner. Og modernismen begynner å bli forferdelig umoderne, tenk vi har ikke fått en ny stilart siden artdeco, det er en skandale. Jeg regner ikke funkis som en stilart, heller stildød.
Subjektivitet
Dette med at skjønnheten er subjektiv har, til tross for at det finnes klare indikasjoner på at estetikk er objektivt og målbart, blitt til en etablert sannhet. Dette mener Nerdrum kommer av indoktrinering.
– Så blir spørsmålet, hvordan har den klart å ta hegemoniet når den er så stygg? Det har de klart med en filosofi som man blir indoktrinert i fra barndommen av – som fornekter den objektive virkelighetsforståelsen og forfekter subjektivisme. Dette kommer fra den tyske skole, og som med alle ekstreme filosofier tar den utgangspunkt i en liten sannhet, som de blåser ut av proporsjoner.
– Jo, subjektivitet finnes, men Karl Johans gate er for mennesker flest en triveligere gate enn Dronning Eufemias gate. Hvorfor? Den er bygget for mennesker, både i størrelse, proporsjoner og farge – og dessuten så trøster den med detaljer, sier Nerdrum.
Les også: Hvorfor bygger vi ikke vakre byer?
Antiobjektivitet
Han later heller ikke til å forstå hvorfor noen synes det er så viktig å bevare Høyblokken.
– Problemet med modernismen er at den med sin antiobjektivitet har overbevist alle om at ting må lages i henhold til sin tid. Det er derfor mange vil redde bygg som Høyblokken, som har null reell estetisk verdi, men reagerer på forslag som dette, fordi det bryter med tidsånden.
– Hvordan ser du på sjansen for å vinne frem med et sånt forslag? Hvilke hinder finnes?
– Sjansen for å vinne frem med et slikt forslag er selvsagt nesten lik null. Folket har alltid hatt vansker for å samle seg mot etablerte krefter, og når de først gjør det er det stort sett noe destruktivt, i stedet for noe oppløftende. Men jeg har troen på viljen til makt, og om vi ikke får gjennomslag på dette, vil det kanskje skape en bevissthet om viktigheten av skjønn arkitektur, sier Öde Nerdrum avslutningsvis.