Den historiske karikaturen var forbudt før trykke- og ytringsfriheten ble lovfestet. Nå står vi overfor ny epoke der forbudet igjen kan bli en realitet.
En karikatur er ofte en komisk fremstilling med overdrevet og forvrengt fremstilling av en sak eller person. Dette er en måte å synliggjøre svake trekk hos et menneske eller en politisk organisasjon.
Da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte karikaturtegninger av profeten Mohammed i 2005, ble vi alle vitner til en strid ingen av oss kunne forutsi konsekvensene av. Med karikaturstriden fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden som resultat av karikaturtegningene. Dette førte til internasjonale opprør i flere muslimske land, men også europeiske land. Ambassader ble satt i brann, flagg ble brent og menneskeliv gikk tapt.
Regjeringen som sviktet ytringsfriheten
Her hjemme var det den lille avisen Magazinet med Vebjørn Selbekk spissen som fikk gjennomgå, og norske politikere viste sin avsky mot det frie ord. Både daværende statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre beklaget bruken av ytringsfriheten og legitimerte deretter de massive voldshandlingene som ble begått.
Enda verre var det for enkeltpersonen Vebjørn Selbekk som fikk skylden for å trykke tegningene noe som resulterte full politibeskyttelse over lang tid. Vi kan egentlig bare spekulere i om det hadde vært andre resultater av karikaturstriden dersom vestlige ledere hadde forsvart ytringsfriheten og demonstrerte solidaritet til sine borgere. De viste heller solidaritet til en religion og gikk dermed aktivt imot beskyttelsen av enkeltgrupper.
Verken islam eller kristendommen er enkeltgrupper med særlig behov for beskyttelse mot krenkelse. Er det noe vi trenger mer av, må det jo være en internasjonal krenkefest der islam blir utfordret. Kun på den måten kan vi frata islam makt over ytringsfriheten.
Charlie Hebdo ble utsatt for et attentat i januar 2015 som resulterte i tap av 12 menneskeliv. Disse 12 ble skutt og drept i redaksjonslokalene, og en hel nasjon ble tvunget ned på sine knær. Ytringsfriheten måtte igjen knele for religiøs sensibilitet, og en del av europeisk stolthet døde med Charlie Hebdo sin redaksjon.
Politisk satires absolutte knefall
Nå har vi kommet til det punktet der store aviser som The New York Times ikke lenger ønsker å publisere karikaturtegninger – eller politisk satire. USA hadde over 2000 karikaturtegnere i det forrige århundre. I dag er det færre enn 40 stykker i hele landet, noe som viser effekten av krenkelses hensyn vesten i dag tar.
Det er ingen tvil om at ytringsfriheten møter motstand. Politisk satire må ikke oppleve mer knefall for de krenkede, fordi den modige pennen er det som skiller Vestens suverenitet fra andre verdensdeler der religiøs sensibilitet triumferer over det frie ord.