Sveinulf Vågene har dedikert hele sin pensjonisttilværelse til å jobbe med og opplyse det ganske land om hvilke påvirkninger vindkraften har på samfunnet vårt. Vågene har i syv og et halvt år, nærmere 16000 timer, med arbeid vedrørende vindkraft bak seg. Som tidligere geofysiker i oljeindustrien, interesserte Vågene seg for lyden og vindkraftens støyende konsekvenser.
Vågene sitter som styremedlem i «La naturen leve», en organisasjon som i hovedsak jobber med vindkraftens konsekvenser og som fyller det tomrommet som er etterlatt av andre miljøorganisasjoner.
«La naturen leve» konsentrerer seg om å informere og påvirke samfunnet om vindkraft og har ikke fokus på fysisk aktivisme. Vågene er klar og tydelig i sin tale, og bakgrunnen for vindmølleopprøret får en mye klarere skissering.
Les også: Farsund-ordfører tror folk føler seg overkjørt i kampen om vindmøller
Kontroversielt
– Hva gjør vindkraft så kontroversielt?
– Ødeleggelse og rasering av naturen og virkninger på det biologiske mangfoldet er én veldig viktig faktor. I Norge bor vi i, eller nært på naturen og er storbrukere av den, og naturen er noe som er innprentet i folkesjelen. Naturen er noe kjært og verdifullt. Når folk forstår de ødeleggelsene som kommer gjennom vindkraftutbygging så bygger det seg opp et stort raseri. Folk er veldig sinte for at noen kan gjøre noe sånt når de forstår hvor meningsløst og naturødeleggende vindkraft egentlig er.
Han sier også at mange reagerer på håndteringen av konsesjonene og påstår at det er mye triksing, hemmelighold og manipulasjon og blant selskaper og utbyggere.
– Det er urettferdighet og folk reagerer på det. Det er også miljøplager som støy, skyggekast og helsepåvirkninger fra all den frustrasjonen folk opplever i kampen mot vindkraftverkene.
– Vindkraften engasjerer mange, til og med de som ikke bor i berørte kommuner. Hva tror du er årsaken til det?
– Årsaken til det er at folk er glad i naturen og selv om man ikke bor i berørte kommuner så er det et sterkt ønske om å ta vare på den naturen. Man ønsker å ha naturen som en verdi man kan gi videre. Dette med verdi er et veldig sentralt begrep for å forstå denne folkeaksjonen som nå skjer. Denne folkereisningen.
Et verdispørsmål
Vågene mener kampen om vindkraft i bunn og grunn er et verdispørsmål. Hva slag verdier skal vi ha? Hva slags verdier skal vi ta med oss inn i fremtiden? Skal vi bare ofre verdiene våre for noen lusne kroner i en kommunekasse, eller skal vi gi disse verdiene videre til våre barn? Denne bekymringen er det veldig mange som uttrykker til Vågene.
– Oppfatter du at verdigrunnlaget i Norge er på vaklende grunn?
– Vi har blitt forført av et stort segment av miljølobbyen. Spesielt har organisasjoner som Zero og Bellona, og andre aktører vært tungt på. Tanken som blir fremmet er at vi må ofre denne verdifulle naturen for klimaet. Disse organisasjonene sitter inne på kontorene i Oslo, trygt bak et skrivebord, og har knapt vært ute på et vindkraftverk, og de har neppe noensinne møtt en berørt nabo. Og om de har det så bryr de seg ikke om det de får høre, ser det ut til. Der er stor avstand fra den virkelighet som utspiller seg ute i distriktene og de oppfatninger som råder på sentralt hold. Dette segmentet av miljølobbyen, som ikke forstår konsekvensene av den politikk de promoterer, har dessverre klart å tilrane seg rollen som premissleverandører innen fornybarpolitikken. De har promotert og solgt tanken om at vi må industrialisere og ødelegge naturen i nåtiden for å verne den mot klimaet i fremtiden.
Les også: Naturvernerne i kamp mot vindmøller
Føler seg lurt
– hvem tjener på dette?
– Norsk Vind Energi er de som desidert tar den største biten av kaka og det har de gjort ved å bruke hemmelighetshold, press og manipulasjon overfor grunneierne de vil ha signatur av. Jeg kjenner flere som har signert med motvilje og flere som har følt seg lurt etterpå. Det er også en av de faktorene som har skapt mye misnøye.
Han mener også mange grunneiere har følt seg lurt etter å ha signert avtaler om salg av eiendom til vindkraftutbygging.
– Det er denne splittelsen og misnøyen som oppstår i lokalsamfunnet når for eksempel familier eller naboer blir uenige om det er penger eller livskvalitet og «mykere» verdier som skal avgjøre om der kommer vindkraftverk.