Demonstranter i Algerie holder et bilde av Egypts avdøde ekspresident Mohamed Mursi under en protest mot landets regjering fredag. Foto: Anis Belghoul / AP / NTB scanpix

Etter at Egypts ekspresident Mohamed Mursi døde i retten forrige uke, har det knapt kommet reaksjoner fra vestlige land. Tannløst, mener Egypt-ekspert.

– Jeg er overrasket over hvor tannløse de er. Jeg trodde det ville komme mer, sier professor i Midtøsten-studier Jacob Høigilt ved UiO til NTB.

Heller ikke den norske regjeringen har vært spesielt ivrig etter å kommentere dødsfallet til Egypts første demokratisk valgte og islamistiske president. Etter gjentatte henvendelser fra NTB valgte UD å kalle den generelle menneskerettssituasjonen i Egypt for «utfordrende» og vise til at Norge jevnlig tar dette opp med egyptiske myndigheter, men uten at det ble vist til Mursis dødsfall.

– Norge har helt siden 2012 vært veldig unnvikende når det gjelder å kritisere militæret i Egypt, sier Høigilt.

Militæret tok makten i Egypt sommeren 2013. Siden har landet vært ledet av den tidligere generalen Abdel Fattah al-Sisi. Det muslimske brorskapet, som Mursi tilhørte, er stemplet som en terrororganisasjon og titusener av opposisjonelle sitter bak lås og slå.

Mens Amnesty International og FNs høykommissær for menneskerettigheter har krevd granskning av hvorvidt Mursi døde som en følge av behandlingen han fikk i fengsel, har det etter hva NTB kjenner til ikke kommet offisielle reaksjoner fra andre land enn Tyrkia og Qatar.

Ingen velvilje
Høigilt mener tausheten har flere årsaker. Blant annet opparbeidet ikke Det muslimske brorskapet seg noen velvilje i vestlige land det ene året det satt ved makten.

– Muslimbrødrene fremsto ikke som noen spesielt progressiv politisk kraft, selv om de ikke var direkte antidemokratiske. De oppførte seg på en måte som gjorde egyptere veldig bekymret og viste autoritære tendenser i en skjør situasjon. Mursi skjøt seg selv i foten gang på gang, sier Høigilt.

Han viser også til at Egypt har overbevist USA om at brorskapet må anses som en terrororganisasjon.

– De har fått USA med seg, og da tror jeg vestlige land blir redde for å utfordre USAs linje, sier Høigilt.

Forskeren mener imidlertid at terrorstempelet er «bare vrøvl» og at brorskapet i hvert fall ikke var så ille som dagens regime.

– Stabilitet viktigst
Høigilt mener også Mursis død blir forbigått i stillhet fordi vestlige land har valgt seg Egypt som en av flere garantister for regional stabilitet.

– Hvis de velter Egypt, får de masse problemer, blant annet med migrasjon. De ser at militæret er kjipe, men at det sørger for stabilitet, fastslår Høigilt.

Flere av Mursis støttespillere samt familien hans har anklaget egyptiske myndigheter for å ha tatt livet av den avsatte presidenten ved ikke å gi ham nok medisiner mot blant annet diabetes. Han skal stort sett ha sittet i isolasjon, og de siste fire årene fikk han knapt besøk av verken familie eller forsvarere

En britisk parlamentarikerdelegasjon har vært blant dem som har advart om at Mursi kom til å lide en tidlig død hvis forholdene ikke bedret seg.

Gravlagt i det stille
Mursi ble gravlagt få timer etter at han falt om i retten, med kun noen få familiemedlemmer til stede. Sønnen Abdullah har opplyst at familien ikke fikk lov til å arrangere en større begravelsesseremoni.

Høigilt mener at en skarpere norsk og europeisk reaksjon ville vært viktig for de mange opposisjonelle som sitter fengslet under svært vanskelige forhold til Egypt.

– Hvis mange land hadde reagert, ville det svidd. Men av en eller annen grunn har europeiske land ikke gått sammen om dette, sier Høigilt.

Han tror også at Norge på sikt ville hatt noe å tjene på skarpere kritikk av Egypt.

– Med god grunn anklager mange arabere og muslimer vestlige land for dobbeltmoral. Enten støtter de diktaturer eller så holder de munn. Når islamister kommer til makten, også når de er demokratisk valgt, blir de motarbeidet. Alle ser at det er dobbeltmoral. Hvis Norge hadde reagert på Mursi, så hadde folk fått det med seg, sier Jacob Høigilt.