Hege Haukeland Liadal (Ap) skal få svar på hva justisministeren vil foreta seg i en type saker der samfunnet begår overtramp, som mot Birgitte Tengs’ fetter.
Birgitte Tengs (17) ble funnet drept i 1995. Fetteren hennes ble frikjent for drapet i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale Tengs’ foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen står ved lag, til og med etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003 dømte den norske staten til å betale erstatning til fetteren fordi erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig.
– Ser justisministeren at det er begått overtramp mot Birgittes fetter og at staten må rette opp, spør stortingspolitiker Hege Haukeland Liadal (Ap) i et intervju med Stavanger Aftenblad.
Hun har sendt spørsmålet til statsråden og er lovet svar denne uka.:
«Hva vil justisministeren foreta seg i denne type sivile saker hvor mistanken om ugjerning ikke lenger er til stede, og ser justisministeren at samfunnet på denne måten kan begå «overtramp» som staten må rette opp i?»
Liadal påpeker at Kripos’ cold case-gruppe, etter at etterforskningen av Birgitte-saken ble gjenopptatt, har utelukket at fetteren har noe med saken å gjøre.
I slutten av mai sendte for øvrig advokat Arvid Sjødin en klage til FNs høykommissær for menneskerettigheter, der han ba om en gransking av behandlingen fetteren har fått i det norske rettssystemet.
– I dag sitter vi med en dom som stempler min klient som drapsmann, selv om vi nå vet at dette er uriktig. Selv politiet har skriftlig bekreftet dette. Men på grunn av norsk lov er det umulig å få denne dommen omgjort, med de konsekvenser dette har for min klient og hans nærmeste, sa Sjødin til Aftenbladet da.