Norge henger etter i innsatsen for å nå målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, advarer NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Alle som henger etter, bør gjøre mer. Det gjelder Norge, og det gjelder alle andre land som henger etter, sier Stoltenberg til norsk presse i Brussel.
Han presenterte tirsdag nye tall som viser at Norge nå ligger an til å bruke en sum tilsvarende 1,7 prosent av BNP på forsvar i 2019.
Norge beveger seg dermed enda et skritt nærmere NATOs mål, som er at alle allierte skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.
Den norske BNP-andelen har økt jevnt fra 1,5 prosent i 2015. I fjor lå andelen på 1,66 prosent.
– Det er bra at Norge øker. Det er en økning i Norge som vi hilser velkommen, og som jeg er glad for. Men økningen er mindre enn hos de fleste andre NATO-land. De fleste andre øker mer enn Norge, sier Stoltenberg.
Tolv NATO-land bruker i dag en større andel av BNP på forsvar enn Norge. Sju av landene har nådd 2 prosent allerede, og i alt 16 allierte ventes å nå 2 prosent innen 2024. Norge er ikke blant disse landene.
Aps forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt er ikke fornøyd med Norges NATO-bidrag.
– Norge ligger på 13. plass blant NATOs medlemsland når det gjelder forsvarsutgifter. I 2014 lå Norge på 7. plass, i 2016 lå vi på 10., og deretter har vi dumpet en plass hvert eneste år, sier Huitfeldt til NTB.
– Vi er det eneste NATO-landet med grense mot Russland som ikke er oppe på 2 prosent. På grunn av våre store havområder har vi, mer enn noen andre, behov for solidaritet fra NATO-alliansen. Derfor burde vi stille opp mer, legger hun til.
Forsvarspolitisk talsmann i Høyre, Hårek Elvenes, mener det ikke er samsvar mellom Aps kritikk og handling.
– Kritikken er patetisk, sier han til NTB, og fortsetter:
– Arbeiderpartiet la fram et alternativ forsvarsbudsjett som ville økt prosentandelen helt uvesentlig. Forslaget var å øke forsvarsbudsjettet for 2019 med 368 millioner kroner sammenlignet med regjeringens budsjett på 59,5 milliarder kroner.