Klimafronten Norge har fått overveldende positive tilbakemeldinger for å ha dratt i gang prosjektet med reduksjon av CO2 fra utpusten. Endelig har det kommet et tiltak der vi personlig kan redusere CO2 i atmosfæren hver dag.
Mange ønsker å bli mer kjent med oss. Vi startet allerede på 1970-tallet. Den gang var det bare noen få som forsto at en økning av CO2 i atmosfæren ville føre til farlig global oppvarming. Det var til og med noen som hevdet at vi var på vei mot en såkalt «Lille istid» slik det var for 200-300 år siden. På 70-tallet snakket man bare om at miljøet var elendig, og i kommisjonen til Brundtland var CO2 en fraværende størrelse. Bellona som startet opp en stund etter oss, dro omkring og gravde opp gamle fat med rester av olje og kjemikaler rundt industribedrifter. Dette var godt stoff på TV og førte til at Bellona sikret seg offentlige bevilgninger. Etter hvert greide organisasjonen å få finansiering fra industrien selv. Det var bedre å betale litt for å bli erklært «ren» enn å bli hengt ut i media.
Les også: Menneskenes personlige ansvar for klimaet
På grunn av pengene Bellona fikk inn var vi litt misunnelige, også fordi èn mann «eide» organisasjonen og slik unngikk ineffektive demokratiske diskusjoner internt. Heldigvis forsto Bellona at det lå mer penger i klimakampen, og organisasjon har blitt en kjempe mot bruk av fossilt brennstoff for å få ned CO2 i atmosfæren. Fremdeles greier de å hente penger fra industrien. Men kampen om industrikronene til klima har skjerpet seg. Organisasjonen Zero – null – har greid å fullfinansiere et stort budsjett med penger fra fossilindustrien, og tidligere WWF-leder Nina Jensen har gått inn i Røkkes Aker-konsern. Ikke nok med det – en klimaforkjemper av stort format, Erik Solheim, som ledet miljøorganisasjonen til FN, har også begynt å jobbe for Røkke. Dette er en idealistisk mann som helt urettmessig ble kastet ut av FN bare fordi han reiste litt mye rundt med fly for å irettesette verdens toppledere på klimaområdet. Det er utrolig flott at en slik person vil jobbe i et forholdsvis lite norsk selskap når toppjobber rundt om i verden står åpne for han. Her har næringsledere som bare vil ut av Norge noe å lære.
Men vi fikk rett, det ble ingen ny istid. Tvert imot ble det en voldsom global oppvarming på hele 0,15 grad Celsius mellom 1970 og 1997 og prognosene videre fra verdens ledende klimaforskere peker bratt oppover. Rett nok har stigningen stått stille de siste 20 årene, men det er bare på grunn av forventede naturlige variasjoner. Vi vet at verden blir nærmest ubeboelig i 2030 om vi ikke stanser CO2-utslippene. Men tiltakene fra politiske myndigheter har vært så beskjedne at selv mindreårige har begynt å aksjonere. I Sverige der kvaliteten på skolevesenet er for nedadgående har elevene om ikke annet, fått med seg at klimakrisen er akutt og de vil tvinge politikerne til å handle straks. Lederen for aksjonen som visstnok har Asbergers syndrom, er foreslått til Nobels fredspris. Hvis hun får den, vil dette overgå tildelingen til Al Gore og FNs klimapanel IPCC i 2007 og dertil sette fokus på syndromet, men sjansen er vel liten nå når sekretær Geir Lundestad er gått av og Thorbjørn Jagland bare er menig medlem av komitèen.
Det er flott at Bellona og flere NGO-er tar til motmæle mot den helt uansvarlige kampanjen klimafornekterne og enkelte miljøorganisasjoner har kjørt i gang mot utbyggingen av vindkraft i Norge. At ekstremistiske og uansvarlige elementer som bor i lokalmiljøer der det skal bygges vindmøller, demonstrerer og blokkerer for utbyggerne får en bare registrere, men at disse klimafornekterne har fått med seg Naturvernforbundet er nesten ikke til å forstå. På Frøya der det skal bygges en vindpark med de høyeste og flotteste møllene i verden, har disse uansvarlige elementene til og med fått kommunestyret til å stoppe utbyggingen. Her kommer folket på denne ubetydelige øya, med den uhyrlige påstand at lokalmiljøet er viktigere enn reduksjon i CO2-utslipp. Ingen takknemlighet å spore overfor myndigheter og vindkraftutbyggerne i Bayern i Tyskland som uegennyttig stiller til rådighet milliardbeløp for å få i gang fossilfri kraftutbygging på en karrig øy i vesthavet. Det er nesten som om befolkningen i Ålesund skulle sagt nei takk til den tyske keiser Wilhelm da han kom med storstilt pengehjelp etter brannen i 1904. Heldigvis hadde fylkesmannen i Trøndelag forståelse for dimensjonene i saken og omgjorde vedtaket slik at entreprenørene kunne starte opp. Men gleden var kort. Regjeringen med Solberg i spissen stoppet utbyggingen igjen. Angela Merkel som har stått for den vellykkede «Energiewende» (energiomvendelse) i Tyskland, må tenke at hennes gode venninne Erna har blitt populistisk eller det som verre er. I Tyskland har energiomvendelsen vært så vellykket at strømfrekvensen ofte er nede i 49 perioder og industrien må vente i timer eller dager med store kraftuttak når det er vindstille, noe som har redusert CO2-utslippene betraktelig.
Men det er lys i tunellen. De beste hodene i Norge er samlet i Vitenskapsakademiet. Preses der, professor Hans Petter Graver som også er dekanus på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, tok i en tale til medlemmene nylig opp – rett nok meget forsiktig – at en så vanskelig og viktig sak som klima ikke egner seg for demokratiske avgjørelser av politikerne. Dette er jo i tråd med det vi i antiCO2-bevegelsen har gått inn for lenge, og vi har følge av Mímir Kristjánsson med bakgrunn i den demokratiske ml-bevegelsen som tviler på om demokratiet kan løse CO2-trusselen.
Når en av våre fremste jurister går god for en ordning der kvalifiserte forskere bestemmer tiltakene, er vi på trygg demokratisk grunn. I Norge kunne for eksempel Cicero avgjøre når olje- og gassproduksjonen skal opphøre, noe som må skje snarest. Cicero hadde som formålsparagraf å forske frem at CO2-utslipp var årsak til den globale oppvarming. Etter at dette var slått fast en gang for alle – for å sitere Gro Harlem Brundtland – var paragrafen unødvendig og den ble tatt bort. I Cicero er tidligere finansminister Kristin Halvorsen(SV) leder og saken skulle da være i velkvalifiserte faglige hender.
I Norge er det typisk at internasjonalt kjente klimaforskere er ukjente for folk flest. Dette gjelder i høy grad professor Nils Chr. Stenseth som ble hengt ut i media bare fordi han hadde kjørt drosje for universitetets regning for en halv million kroner på et par år. Dette hadde ikke kommet ut hvis media hadde vært oppegående og forstått hvilken kapasitet innen klimaforskningen det dreide seg om. Heldigvis ble drosjesaken satt inn i riktig perspektiv i et intervju på Torp/NRK. Der fikk vi også høre at forskere og myndighetspersoner nærmest mottok han med limousin når han dukket opp på konferanser i utlandet. Heldigvis er saken om drosjeturene ut av verden etter at universitetsdirektøren innrømmet at det i hovedsak var universitetets egen feil at Stenseth kjørte så mye drosje. Han fikk også mye skryt av direktøren for å ha dratt inn svære beløp til klimaforskning ved universitetet – midler som nå ikke er lett å få tak i. Stenseth som er medlem av Vitenskapsakademiet, har ikke bare klimaforskning og reiser med drosje og fly på sin agenda. Han er også en av aktivistene bak Besteforeldrenes klimaaksjon som er viktige for å mobilisere barna slik at de kan vekke de voksne for klimasaken.
Media er altså ikke helt å stole på i klimasaken. For en tid siden slapp NRK Carl I. Hagen til i Dagsnytt 18 mot en lite forberedt forskningssjef i Cicero som var der helt alene. Her langet Hagen ut med uhyrlige påstander som at sola styrer klima på jorden, at det ikke har vært noen global temperaturstigning på lenge, at havet ikke stiger og at forekomsten av ekstremvær er som før. Heldigvis lærte NRK av dette. Fornekterne er holdt ute, og i debatter er det nå minst tre faglig sterke deltakere som samtaler objektivt om de mest effektive tiltak for CO2-reduksjon.
De landsdekkende avismedia har de senere år holdt slike som Hagen borte fra spaltene. I Aftenposten og Schibsted forøvrig passer Ole Mathismoen godt på, og venstresideavisene har en naturlig aversjon mot klimafornektere som de med all rett sidestiller med holocaustfornektere. Men i lokalavisene dukker det dessverre fortsatt opp stoff fra klimafornektere. Her er det tydelig at redaksjonene ikke har kontroll og at det må settes inn tiltak. Bomringprotestene er imidlertid skumle greier med den omfattende dekning de har fått. En skulle nesten tro at media liker slike protester og de politiske partiene som dukker opp i kjølvannet. En anerkjent professor i utviklingsstudier ved NMBU, Morten Jerven, satte nylig tingene på plass om disse egoistiske holdningene der han i en bredt anlagt artikkel i Klassekampen skrev at «Å kjøre bil er noe av det mest usosiale man kan gjøre». Han burde lagt til: Like ille som å reise med fly og å spise rødt kjøtt.