Illustrasjonsbilde. Foto av Sharok Hatami/REX (422592g)

Det har lenge vært et spørsmål med fornyet aktualitet. Spørsmålet dukket opp igjen for noen få ti-år siden. Ikke bare i Norge, men faktisk også mange andre steder på kloden. 

Noen himler med øynene ved spørsmålet. I våken tilstand er det spørsmål om vi kan mene at det er flere enn en himmel. Så var det det der med Big Bang. Det var jo før menneskene dukket opp på Jorda, eller var det av Jorda. 

Skal tro om det er lov å lure på om Muhammed egentlig hadde alt klart om det spørsmålet også. Det hadde vært interessant å spørre ham. Kanskje ikke likevel. Kanskje det ikke hadde vært så lurt. Det er sikkert ikke så mange som hadde turt. Eller var han kanskje bedre enn det rykte noen har satt på ham. Kanskje var han egentlig en skøyer …

Det der med den frie viljen og retten til å tenke sjøl, ble det jo slutt på for ganske mange mennesker for 1400 år siden. Da ble den avskaffet en gang for alle. Det er mange glade for den dag i dag, skal vi tro dem rett. Hva skal vi med den? Undret de, men ikke nå lenger. 

En religiøs himmel: Kan en slik finnes? Er den utenfor hodet eller inni. Kan vi bare se inn i en slik når vi sover? 

En som ble kalt Jesus, sa en gang for lenge siden at «Guds rike er inne i dere». Kanskje det ikke var så dumt. Det var i hvert fall ikke nødvendig med noen kikkert for å få øye på det riket. Men hvor ble det av Jesus Kristi himmelfartsdag. Hadde de nyeste kikkertene vi har i dag, klart å følge ferden opp til engelen Gabriel, profeten Moses og Gud, eller var det en virkelig drøm heller? 

Les også: Arkeologer har funnet 14.400 år gammelt flatbrød i Jordan

Det er lov å mene at Jorda er flat. Med Ludvig Holberg ble vi ferdig med det spørsmålet her i Norge og i Danmark, trodde vi. For noen av våre nye landsmenn, som synes spørsmålet er vanskelig, anbefales Erasmus Montanus av Holberg publisert i 1723 om akademisk tilgjorthet, som også eksisterte på den tiden, og om Jorda er flat eller ikke.

I dag dreier mye seg om å legge seg langflat for radikal islam og det verdensbilde der.

Niels Klims Forunderlige Reise fra 1741 er en roman om et underjordisk univers der kvinner og menn er likestilt. Det råder trosfrihet i det underjordiske universet, og de har ingen adel. Ja, tenk det! Det passer veldig bra inn i vår tid med alt det nye, uforståelige og rare vi har måttet stifte bekjentskap med av nytt tankestoff fra utenverdenen. 

For noen innflytelsesrike radikale islamister, som er steinrike, er Jorda flat. Det er ikke til å tro, men sant. Det er altså ikke bare pengene det kommer an på. For dem er det et spørsmål de aldri – noen gang – vil få svar på.

Tenk at voksne folk med fine biler og god økonomi og egne familier, og mye god mat og egg, får andre til å ta snarveier til Paradis ved å lure dem til å sprenge seg selv og andre til himmels. 

Det er lov å tro på julenissen. Det går fint. 

Nissen er en grei fyr. Men det med reinsdyr som han rir med gjennom luften, forstår barn mye bedre enn oss voksne. 

Muhammed, den verdenskjente profeten, fortalte selv om sin utrolige reise som han foretok en natt for lenge siden, langt unna Norge. Han red på et slags muldyr med vinger flere himler opp og tok en mellomlanding i en veldig kjent by det har vært mye uro knyttet til helt fram til i dag. Han var tilbake til stedet han dro fra, før hanen gol. Det er helt sikkert en uslåelig rekord. Ingen kan slå ham.

Jeg lurer på om Erna har hørt om den historien der, og hva hun mener om den.

På tinget er det nå snakk om at mange er blitt inspirert til å ta fram nisselua igjen siden en SV-er fikk markert hvor viktig hodeplagg er. Her kan det bli rødnisser, som under krigen, og blånisser for å nevne noen. Det blir jo lettere for velgerne å se hvor representantene står – når de sitter der med luene sine. Det er kanskje ikke så dumt. 

De ivrigste mener det må bli et påbud. Litt orden må det være. Det er jo for å markere det norske. 

Det hadde vært kult! 

For de aller fleste er det lettere å forstå at det går an å fly i luften enn ned til jordens indre. Mange trodde på de underjordiske før i tiden. Kanskje vi bør endre synet på det også nå siden så mye er snudd på hodet. Galt er rett, og rett er galt. Så galt er det blitt. 

Det må jo selvfølgelig være lov å mene at sunn fornuft ikke kan måle seg med påtvungen tro. 

Men likevel er jo det store spørsmålet: Hva er vitsen med å være menneske? Klyp deg selv i armen og se på stjernehimmelen. Kanskje finner du svaret!