NATO-sjef Jens Stoltenberg tror spekulasjoner om et alliert nærvær i Hormuzstredet bare vil gjøre situasjonen enda mer spent.
– Det er en alvorlig situasjon. Men jeg tror det er viktig at man nå ikke bidrar til å øke spenningen ved å spekulere for mye. Det viktigste er at man prøver å finne en måte å få ned spenningen på, sier Stoltenberg til NTB.
Han forteller at situasjonen i Hormuzstredet og Omanbukta er blitt diskutert på flere NATO-møter den siste tida, og at han selv har snakket med både utenriksminister Mike Pompeo og tidligere forsvarsminister Patrick Shanahan om saken.
Men iranerne har han ikke snakket med.
– Nei, og det ville heller ikke ha vært naturlig, simpelthen fordi dette er en situasjon der NATO ikke er direkte involvert.
Stoltenberg advarer mot å begynne å spekulere på om det kan bli aktuelt med et militært nærvær i området fra NATOs side.
– Nå må vi gjøre alt for å bidra til å få ned spenningen, for å få ned faren for en militær konflikt. Da tror jeg ikke tida er inne for å tenke høyt om et mulig NATO-nærvær. Det kan bare bidra til det motsatte, sier han.
Folk flest rammes hardt av Irans økonomiske krise
Mens USA straffer Iran med stadig flere sanksjoner, er det gjennomsnitts-iraneren som rammes hardest av landets voksende økonomiske krise.
Mange skylder på president Donald Trump. Han har trukket USA ut av stormaktenes atomavtale med Iran og innført strenge sanksjoner mot landet som ble lovet en ny økonomisk vår i bytte mot internasjonalt innsyn i sitt atomprogram.
Nylig truet Iran med selv å bryte avtalen med mindre de europeiske partene døyver effekten av det iranerne kaller Trumps økonomiske krigføring.
Iran later dessuten til å være klar til å stå opp mot USAs militære oppbygging i regionen etter at de skjøt ned en amerikansk drone som ifølge dem krenket iransk luftrom.
Mandag kunngjorde Trump nok et sett med sanksjoner, denne gangen rettet mot Irans øverste leder – ayatolla Ali Khamenei og hans krets.
Mange iranere anklager nettopp sine egne ledere for det økonomiske uføret de har stått i – mer eller mindre sammenhengende siden revolusjonen som brakte det islamistiske prestestyret til makta for 40 år siden.
– Den økonomiske krigen er en realitet, og folk er under ekstremt press, sier regnskapsføreren Shiva Keshavarz (22) til nyhetsbyrået AP.
Teherans vekslingskontorer gir en dramatisk påminnelse om krisen. Før USA brøt ut av atomavtalen, kunne man kjøpe 1 dollar for 32.000 rijal. I dag omsettes 1 dollar for over 130.000 rijal.
Inflasjonen er over 37 prosent, ifølge regjeringens statistikk. Over 3 millioner mennesker, eller 12 prosent av arbeidsstyrken, er uten jobb. For unge med utdannelse er arbeidsledigheten dobbelt så høy.
Alt er blitt dyrere, fra frukt og grønnsaker, dekk og olje – til mobiltelefoner. En enkel telefon koster rundt to månedslønner for en gjennomsnittlig statlig ansatt, mens man må ut med ti månedslønner for en eneste iPhone.
– Når import av mobiltelefoner til landet er blokkert, må forhandlere smugle dem inn med dollarkurser fra det svarte markedet og selge dem dyrt, forklarer Pouria Hassani, som selger mobiltelefoner i hovedstaden Teheran.
Bud og motorsykkeltaxi-sjåfør Hossein Rostami forteller at prisen på bremseklosser er femdoblet.
– Årsaken til våre problemer er tjenestemennenes inkompetanse. Landet vårt er fullt av rikdom og penger, sier 33-åringen.
Iran huser verdens fjerde største påviste råoljereserver og verdens nest største påviste naturgassreserver.
USAs sanksjoner hindrer Iran i å selge råolje på det globale markedet. Olje dekker en tredel av den offentlige pengebruken i Iran, så fall i oljeinntekter betyr kutt i både velferdstjenester og militærutgifter.
Dagens problemer har også røtter i et mislykket forsøk på å privatisere økonomien etter krigen mot Irak som krevde 1 million menneskeliv på 80-tallet.
Den pensjonerte læreren Zahra Ghasemi kritiserer regjeringen for å gi USA skylda for ethvert problem.
– Vi dør under dette presset og mangelen på løsninger fra myndighetene, sier hun og peker på at prisen på melk, grønnsaker og frukt er doblet.
Mange iranere mener dessuten korrupsjon har like mye skyld i krisen som noe annet.
– Vårt problem er underslag og tyver i regjeringen, sier Nasrollah Pazouki, som har solgt klær i den store basaren i Teheran siden før revolusjonen.
Sanksjoner forårsaker noen problemer, men mye er selvpåført, istemmer butikkeieren Jafar Mousavi, som klager på mangel på rettskaffenhet blant både politikere og vanlige folk.
– Den økonomiske krigen kommer ikke utenfra, men pågår inne i landet, sier han.