I en artikkel i Nettavisen konstaterer MDGs Une Bastholm at svenskene har gjort vesentlige kutt i sine totale CO2-utslipp. Det er av interesse for debatten om bompenger.
Nå vil mange av dere være helt uenige i at det i det hele tatt er bra å kutte i utslippene. Selv om mange forskere hevder at klimaendringene til stor del er menneskeskapte, så har vi faktisk ennå ikke fått klarhet i hvor stor effekt CO2-utslippene faktisk har.
Men, nå er det slik at det finnes en politisk konsensus om at man skal kutte utslipp, om ikke man kjøper dommedagsteoriene, så fordi man ønsker å være føre var, før man med sikkerhet vet. Problemene oppstår først og fremst når klimatiltak, som bygger på svært usikre premisser, går på bekostning av økonomisk vekst, og i tillegg bidrar til usosial politikk som rammer de svakeste.
Det at akkurat Sverige har kuttet utslippene sine mye mer enn Norge, er utrolig interessant for debatten om bompenger. Nylig rapporterte Resett at Norge ligger på verdenstoppen i innbetalte bompenger i snitt årlig. I Sverige betaler man i snitt ikke engang en tiendedel av det nordmenn betaler i bompenger hvert år.
Les også: Odd Nerdrum: – Bompenger er en sleip beskatningsmetode
En regressiv avgift
Bompenger fremheves som et klimatiltak. Rabiate MDG-ere vil slå ring om bomringen, som om det skulle være synd på den. Politikere som vanligvis prøver å fremstå som om de bryr seg om de svakeste, har plutselig ingen problemer med å forsvare avgifter folk i den øvre middelklassen og oppover ikke merker så mye til, men som rammer de med lavere inntekter hardt.
Vi har ellers et progressivt skattesystem i Norge, fordi det er enighet om at de med høye inntekter skal skatte høyere prosentsatser enn de lavtlønte. Når det gjelder bompenger er det tvert om. Det er et regressivt system. Alle betaler samme beløp, noe som betyr at de lavtlønte betaler en høyere prosentandel av sin inntekt i bomavgift enn de med høye lønninger. Det gir ingen mening sett fra et utjevningsperspektiv, som jo angivelig er veldig viktig for venstresiden.
Infrastruktur
Men så ser vi da i tillegg at land rundt oss i Europa, som i langt mindre grad påtvinger sine befolkninger bompenger, faktisk også gjør større kutt i sine CO2-utslipp enn det Norge gjør. Om det nå er så viktig å kutte utslipp, så er det åpenbart ikke bompenger det står på.
Det er altså sånn at landene rundt oss har en veistandard som på langt nær er overlegen den norske. De har ikke våre oljepenger, de er betydelig fattigere, med betydelig lavere BNP per innbygger enn vi har. De har ikke noe oljefond. De har heller ikke bompenger. Og på toppen av det hele greier de likevel å kutte i sine CO2-utslipp.
Hvem er det egentlig politikerne våre prøver å lure? Det er av og til litt vanskelig å ikke bli forbannet når man hører Erna Solberg påstå at det ikke kan bygges vei og bane uten at nordmenn flås med bomavgifter. Land med betydelig mindre å rutte med overgår oss, både hva gjelder infrastrukturens stand og utslippskutt, uten disse hersens bompengene, som nå inspirerer til et opprør som forhåpentligvis gir politikerne en lærepenge.
Folkeforakt
Det sistnevnte er dessverre tvilsomt. I Oslo ønsker nå sosialliberale krefter på «borgerlig» side, i Venstre og deler av Høyre, at man heller skal samarbeide med MDG, i stedet for å la Frp og FNB få innflytelse over politikken. For så viktig er det altså at man fortsetter å flå de svakeste, at de «ikke-sosialistiske» partiene vil samarbeide med vannmelonene i MDG, de som er grønne utenpå og røde inni. Man har ikke lært noen ting, og forhåpentligvis vil disse kreftene få seg en smell ved det kommende valget.
Når det ageres slik, med en sånn forakt for folkelig engasjement mot usosial politikk, er det lett å bli litt sint på politikerne, på bilistenes vegne. Selv om man bor på Grünerløkka og kjører bil to ganger i året.