Etter at loven gjorde det lettere å varsle om krenking, mobbing og diskriminering av elever, er antall saker meldt inn til fylkesmennene er nær nidoblet.
Det har vært en eksplosiv utvikling i såkalte 9A-saker – oppkalt etter kapittel 9A i opplæringsloven – loven som ble endret for å styrke elevers rett til et trygt skolemiljø.
Det viser en fersk rapport om konsekvensen av lovendringen gjort av Deloitte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, gjengitt i Klassekampen.
Tallene viser at i 2015 og 2016 ble det meldt inn henholdsvis 164 og 161 9A-saker nasjonalt til fylkesmennene. I tolvmånedersperioden fra lovendringen trådte i kraft 1. august 2017 fram til august 2018, kom det inn hele 1.416 – ni ganger flere.
Lovendringen innebærer blant annet at elevens egen oppfatning skal legges til grunn i saker om krenkelser og mobbing. Det er også blitt anledning for elev og foresatt til å klage alle saker direkte til Fylkesmannen, noe svært mange gjør, ifølge rapporten.
Hos Fylkesmannen i Trøndelag pleide de å ha mellom 10 og 15 slike saker i året før lovendringen. I 2018 ble det meldt inn 140 saker.
– Vi har saker om krenkelser, mobbing, digital mobbing, blikk, utestenging og utrygghet. Terskelen for å rapportere til oss er med hensikt satt lavt av Stortinget, sier Knut Olav Dypvik, seksjonsleder for barnehage og opplæring.