NATO vurderer å definere verdensrommet som et eget forsvarsdomene. Men de allierte avviser at det er snakk om starten på et nytt våpenkappløp.
Når forsvarsministrene i NATO torsdag samles til dag to av sitt møte i Brussel, skal de for første gang vedta en plan for hvordan alliansen skal håndtere trusler i rommet.
Men de allierte understreker at det ikke er snakk om å utvikle en ny «romstyrke». I hovedsak er det informasjonsutveksling og koordinering NATO skal drive med.
– Vi har ingen plan om å militarisere rommet, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til NTB.
Ifølge Stoltenberg er det en kjensgjerning at rommet også kan brukes til aggressive formål. Satellitter kan jammes, hackes og brukes som våpen. Antisatellittvåpen kan lamme kommunikasjon.
Derfor, mener NATO-sjefen, er det viktig at de allierte er årvåkne og har evne til å forsvare seg.
– Rommet er allerede ekstremt viktig for det som foregår på bakken – for kommunikasjon, for navigasjon, for å følge styrkebevegelser, for varsling om rakettoppskytinger, for GPS. Alt dette handler om verdensrommet og om satellitter. Derfor må vi sikre at vi samordner innsatsen til de allierte i NATO, sier Stoltenberg.
Ifølge Kay Bailey Hutchison, USAs ambassadør til NATO, bygges det opp mer og mer forsvarsteknologi i rommet.
– Og USA ønsker å være forberedt på dette, i stand til å se hva som er der ute, vurdere risikoen og forsvare seg mot det, sier hun.
Etter det NTB kjenner til, kan det på sikt også bli aktuelt for NATO å definere rommet som et eget domene.
De tradisjonelle domenene er luft, sjø og land. NATO har i tillegg valgt å tilføye et fjerde domene til listen, nemlig cyber – det digitale rommet. Verdensrommet kan dermed bli alliansens femte operasjonsdomene.
Ifølge Luxembourgs forsvarsminister François Bausch bør målet være at rommet forblir demilitarisert.
– Vi må garantere for sikkerheten i rommet. Men vi må ikke berede grunnen for et nytt våpenkappløp, sier han.
På forsvarsministermøtet skal de allierte også diskutere hvilken rolle ny teknologi som kunstig intelligens, autonome våpen, dronesvermer, kvantedatamaskiner, bioteknologi og cybervåpen kan få i årene som kommer.
Den rivende teknologiutviklingen stiller alliansen overfor vanskelig juridiske og etiske problemstillinger – for eksempel om hvordan beslutninger om liv og død skal tas.
– I framtida er vi nødt til å få på plass et juridisk rammeverk som sikrer at menneskene kontrollerer våpnene, og ikke omvendt. Mennesket må kontrollere teknologien, ikke teknologien mennesket, sier Bausch.
Det gjelder spesielt i utviklingen av kunstig intelligens og autonome våpen, advarer han.