Faren til mannen som er dømt for drapet på Sunniva Ødegård, er dømt til 30 dagers betinget fengsel for å ha unndratt bevis. Han vurderer å anke dommen.
Påtalemyndigheten mener den 44 år gamle mannen tok en hammer, en teiprull og en hettegenser ut av sekken til sin 18 år gamle sønn. Deretter skal han ha tørket blodet av skaftet før han la hammeren, som ble brukt som drapsvåpen, tilbake i en skuff.
Videre var han tiltalt for å ha spylt av og vasket den blodig buksa sønnen hadde på seg under drapet. Sønnen hadde da forklart at blodet skyldtes en slåsskamp med en annen gutt.
– Vi er veldig skuffet og overrasket over dommen. Vi er helt uenig i den. Nå vil vi bruke noen dager til å beslutte om vi skal anke dommen, sier mannens forsvarer, advokat Inger Marie Sunde, til NRK.
43-åringen møtte i Jæren tingrett for en uke siden. Han erkjente handlingene, men nektet skyld ettersom han mener han ikke forsto at det innebar å forspille bevis i en drapssak.
Onsdag ble sønnen dømt til elleve års forvaring med en minstetid på sju år for drapet som fant sted på Varhaug i Hå kommune på Jæren i juli i fjor.
I dommen skriver tingrettsdommer Edle Endresen at saken er spesiell og at det foreligger flere formildende omstendigheter.
Flertallet mener det må få stor betydning for straffen at tiltalte samme dag som drapet fant sted, bidro til at sønnen ble overlevert til politiet for avhør, og selv forklarte seg.
«Det er på det rene at tiltaltes forklaringer har hatt stor betydning for at saken ble raskt oppklart. Sunnivas etterlatte fikk dermed også svar på hva som hadde skjedd med henne», heter det.
Videre er det lagt vekt på at faren har erkjent de faktiske forholdene som dommen bygger på. Flertallet mener han bør få god uttelling for tilståelsen, selv om han ikke har erkjent straffskyld.
Når det gjelder vurderingen av forsett etter at han fant innholdet i sønnens sekk, delte retten seg i et flertall bestående av de to meddommerne, mens tingrettsdommer Edle Endresen utgjorde mindretallet.
Flertallet var i tvil om han, selv etter at han fant den blodige hammeren, koblet at det kunne være en sammenheng mellom den angivelige slåsskampen og jentas død. Men flertallet mener at han forsto at hammeren var brukt i slåsskampen, og at det derfor dreide seg om en grov voldshendelse.
Mindretallet er ikke i tvil om at han også holdt det som overveiende sannsynlig at gjenstandene kunne ha betydning som bevis i etterforskningen opp mot drapet.
«Det er i denne sammenheng illustrerende at tiltalte spurte sønnen om de hadde «slaktet hverandre» da han så hvor mye blod som kom fra buksen under spylingen i badekaret», heter det i dommen.
Endresen presiserte at det ikke anses bevist at faren på dette tidspunktet holdt det som sannsynlig at sønnen var en drapsmann.
En samlet rett legger til grunn at 44-åringens handlinger knyttet til gjenstandene i sekken var impulsive og tankeløse, men at det ikke er til hinder for at kravet til forsett anses oppfylt.