Saksbehandlingsgebyrer for byggesøknader koster i enkelte norske kommuner mer enn 40.000 kroner – godt over dobbelt så mye som gjennomsnittet.
Tallene er beregnet for Forbrukerrådet av analytiker Dag Reflid, basert på gebyrene kommunene selv oppgir.
Fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet peker spesielt på kommuner i randsonen til Oslo, som ifølge henne har mange av de samme utfordringene og lignende grad av tilflytting og fraflytting.
– Når vi går inn og ser på byggesaksgebyr for oppføring av bolig på 200 kvadratmeter, så er det store forskjeller. Det å søke om en slik tillatelse er jo en standardoppgave. Derfor lurer vi på om noen kanskje tar seg for godt betalt av husbyggerne, sier Vie til NTB.
Stortingspolitikerne Kari Elisabeth Kaski (SV) og Jon Helgheim (Frp) har begge stilt skriftlige spørsmål om problematikken til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Kommunene har etter Plan- og bygningslovens § 33–1 kun lov til å «omfatte kommunens arbeid fram til det blir avgjort om forslaget skal fremmes» i gebyret, og det kan ikke «være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med i slike saker».
Det er stor variasjon blant kommunene for hvordan byggesaksgebyrene utformes. I tillegg til et grunngebyr må man også ofte betale et andregangsgebyr, og et gebyr for matrikkelføring.
Dyrest er Røyken, der gebyret nå ligger på 43.300. Til sammenligning var landsgjennomsnittet i fjor 14.105 kroner.
– Det er uforståelig at det varierer så sterkt, sier Vie.
Det reelle snittet er noe høyere, ifølge Reflid, da kommunene ofte kun oppgir grunngebyret i KOSTRA-tallene, som igjen oppgis til SSB.
– Jeg er veldig klar over at vi ligger veldig høyt, sier rådmann Per Morstad i Røyken.
Det skyldes ifølge ham at det fra politisk hold er bestemt at man skal ha høy selvkostgrad, altså at innbyggerne selv betaler for saksbehandlingen, i stedet for at den subsidieres av kommunene.
Morstad sier at noe av grunnen også er at flere av kommunens mest erfarne saksbehandlere har byttet jobb før kommunen skal slås sammen med Asker og Hurum på nyåret. Det har gitt lengre saksbehandlingstid, som igjen fører til høye kostnader.
– Det blir en endring på dette om et halvt år, men akkurat hvor nivået da kommer til å ligge vet vi ikke nå, sier han.
Gebyrene varierer stort fra år til år. I Nittedal har avgiften gått ned med 35,6 prosent på to år. I 2017 var avgiften på 59.908 kroner.
I Oslo har prisen gått ned med 28,9 prosent siden 2017, fra 29.442 til 20.936 kroner. Vie sier dette kan medføre stor uforutsigbarhet for innbyggere som vil bygge bolig.
– Det er selvfølgelig viktig for den enkelte om gebyret er på 20.000 eller om det er på 40.000, sier Vie.
I en epost skriver Forbrukerrådet at de forventer at den nye kommuneloven vil «sikre riktigere gebyrer og effektiv behandling» og at «en del av løsningen må være å jobbe for enklere søknadsprosess med brukervennlige digitale løsninger».