Et bilde av en far og hans to år gamle datter er publisert i medier over hele verden, og symbolikken er klar: Det er vår feil. Vi må vise medmenneskelighet og åpne grensene.
Man trenger ikke lete mellom linjene for å forstå at det egentlig er Donald Trump og innvandringsmotstand som har drept de to. Bildet er «perfekt», og symboliserer en kjærlig far med sin elskede datter som ble fratatt retten til livet av de slemme, Donald Trump og innvandringsmotstanderne.
– Trump-motstanderne har fått sitt Alan Kurdi-øyeblikk, skriver Hans Rustad i Document. Bildet av Aylan Kurdi var katalysatoren som fikk den såkalte flyktningkrisen til å eksplodere i 2015. Bildet av det lille barnet på stranda var for mye å bære for de fleste. Det er tragisk når barn dør.
Men hvem har ansvaret? Aylan Kurdi ble offer for en far som ville fikse tennene sine. De var ikke flyktninger, Aylans far hadde jobb i Tyrkia, men ville ha mer. Passasjerer ombord påsto endog at det var Aylan Kurdis far som sto for transporten, og altså fungerte som menneskesmugler.
Den lille jenta i USA druknet som direkte resultat av at hennes far forsøkte å svømme over Rio Grande med datteren på slep. Joe Biden twitrer at «historien vil felle dommen over hvordan vi reagerer på Trump-administrasjonens behandling av immigrantfamilier & barn»:
This image is gut-wrenching. The cruelty we're seeing at our border is unconscionable. History will judge how we respond to the Trump Administration’s treatment of immigrant families & children—we can’t be silent. This isn't who we are. This is not America.https://t.co/ZeMBmwUHxU
— Joe Biden (@JoeBiden) June 26, 2019
Men Breitbart påpeker at i løpet av de åtte årene Biden var visepresident for Obama, rapporterte Breitbart 20 ganger om migranter som døde i grenseområdene. 535 migranter døde i et enkelt fylke i Texas. Men ingen reagerte. Joe Biden anklaget ikke sin sjef og viste ingen ting til selvransakelse. Det var ingen mediastorm, for den gangen var det den rette personen fra det rette partiet som styrte USA.
Et bilde for å åpne grensene
Simen Sandelien skriver treffende på Facebook:
Man bruker bildet skruppelløst som en inngang til en diskusjon om innvandringspolitikk. Denne gangen innvandringspolitikken i USA. Implisitt lar man leseren trekke moralske paralleller til innvandringspolitikken i Europa.
Innvandringspolitikk drøftes best – og mest prinsipielt – når man er i en balansert sinnsstemning med litt analytisk distanse til konsekvensene.
Det at noen ønsker å avkriminalisere illegal innvandring i etterkant av en slik tragisk hendelse fremstår like dumt og overilt som tanken på å kaste ut alle muslimer rett etter en stygg terrorhendelse.
Main stream media skriver alltid om innvandringspolitikk når migranter lider, men skriver aldri om innvandringspolitikk når europeere voldtas, dør i terror eller bankes opp og ranes. Da skriver man om psykiske lidelser eller utenforskap, man krever bedre integrering og tiltak i problemområder.
Hvem bestemmer når bilder av døde mennesker er greit?
Bildet av Aylan Kurdi ble trykket i alle aviser, gjentatte ganger. Gjerne i stort format på forsiden.
Bildet av de to som druknet i Rio Grande vil også bli publisert massivt i alle kanaler og på alle forsider.
Men hvorfor er det greit å vise bilder av små migrantbarn, mens det trues med fengselsstraff for å publisere bilder av f.eks. Maren Ueland, som ble slaktet av islamister i Marokko?
Hvorfor publiserte ingen nordiske aviser bilder av Ebba Åkerlund, den 11 år gamle jenta som ble delt i to av lastebilen i terrorangrepet i Stockholm i 2017? Gjerningsmannen skulle forøvrig aldri ha vært i Sverige, han var utvist men utvisningen var selvsagt ikke blitt effektuert.
Når Resett publiserte bilder (ikke film) av ofrene i Marokko ble vi utsatt for massiv kritikk. Til og med Washington Post har skrevet om dette, at vi faktisk viste noen bilder av ofrene. Vi viste ikke bildene på forsiden, med krigstyper. Vi la de inne i en artikkel, man måtte fysisk oppsøke bildene ved å klikke seg videre.
Bildene av Aylan Kurdi og migrantene som druknet i Rio Grande er på alle forsider. Enkelte har påstått at bildene er arrangert for å oppnå best mulig effekt. Dødsfallene er reelle nok, men bildene er tilpasset, for å spille mest mulig effektivt på følelsene våre. Jeg har ingen formening om disse påstandene, bortsett fra at bildet fra Rio Grande ser konstruert ut, uten at det beviser noenting.
Men agendaen synes klar: Bilder av døde mennesker som kan påvirke oss til å åpne grensene våre er god journalistikk, rørende og medmenneskelig.
Mens å vise bilder av ofrene for den hodeløse innvandringspolitikken spesielt eller islam generelt er krenkende, rasistisk, fascistisk, nazistisk og kun egnet for kloakken.