Foto:

Emil Tranøy Aasheim i Stavanger FpU ønsker at Fremskrittsbevegelsen skal gå i en mer konservativ retning.

FpU har rykte på seg for å være liberalistisk, og ikke spesielt konservativt eller nasjonalistisk. Men i Stavanger FpU og ungdomsorganisasjonen ellers på Vestlandet er det annerledes, om vi skal tro Aasheim.

23-åringen er politisk nestformann i Stavanger FpU, men kommer opprinnelig fra Stord i Hordaland. Han er bekymret for at politisk korrekthet gjør at folk holder tyst om sine bekymringer. I intervju med Resett forteller han at han ønsker en mer konservativ og nasjonalistisk retning for FpU og Frp.

– Vi ser at det er en del konservatisme og nasjonalisme i FpU i Rogaland og Vestland fylke, og vi ser også at dette vokser frem i andre fylker i landet. 

Les også: Ap foreslår å nedsette sensurutvalg

Politisk korrekthet

Den politiske korrektheten er Norges største utfordring, mener Aasheim. Han er bekymret for at berøringsangsten virker lammende for flere viktige debatter.

– Den politiske korrektheten troner øverst blant våre utfordringer. Spesielt som det er nå, når venstresiden har et selverklært monopol på det som heter godhet og det de kaller fakta, det mener jeg er uheldig, sier FpU-eren.

– Det fører til at ytringsfriheten presses. Jeg ser svært alvorlig på at man nå kan havne i fengsel for en ytring man har gjort. Videre ser vi at aviser angriper hverandre, og at de flagger politisk ståsted. Jeg mener avisene bør være nyhetsformidlere, og så objektive som mulig. Når det ikke er mulig, er det bra at vi har fått på plass nye medier, i kontrast til det som for eksempel Dagbladet spyr ut.

Felles indentitet

Aasheim mener dessuten at multikulturalismen vil ha som konsekvens at det nasjonale fellesskapet opphører å eksistere.

– Jeg er konservativ, og mener at det som gjør Norge til verdens beste land er den felles identiteten vi har hatt, som jeg opplever at vi er i ferd med å miste, fordi andre grupper med motstridende verdier etterhvert vil ta veldig mye mer plass.

Markerer seg

Stavanger FpU vil fremme flere resolusjoner for å markere seg fremover. De ønsker blant annet at det skal bli forbudt å heise andre staters flagg på 17. mai.

– Vi ønsker et nasjonalt forbud mot å heise andre staters flagg på grunnlovsdagen. Hovedgrunnen er at 17. mai utelukkende er til for å feire Norges grunnlov. Vi mener at det er en krenkelse mot det norske folk å heise andre lands flagg. Vi mener også at argumentene fra den andre siden ikke holder mål. De mener det er mangfold og inkludering, men den beste inkluderingen vi kan ha er at alle feirer Norges grunnlovsdag, konkluderer Aasheim.

– Disse standpunktene kan også kobles til den politiske korrektheten, for sier man ting som dette får man slengt diverse ukvemsord mot seg. Jeg synes jo at det å kaste ut slike grunne og udokumenterbare påstander er med på å kneble debatten. 

Les også: Jon Helgheim om Resetts innvandringstall: – De andre partiene står for en politikk som vil gi enda høyere kostnader

Debattkultur

Aasheim mener det er en vesentlig forskjell på hvordan venstre- og høyresiden debatterer. 

– Er vi vitne til det vi ser som provoserende meninger, så misliker vi det, men vi går videre. Så har du venstresiden som fører en veldig krass retorikk, og kommer med alvorlige anklager. Plutselig lager de en hel bevegelse og går i fakkeltog. De lager brød av smuler, sier han.

Advarer mot ytre venstre

FpU-toppen i Stavanger er bekymret for ytre venstres fremgang i norsk politikk, og advarer mot å la seg lokke av Rødts nasjonalistiske retorikk i enkelte spørsmål.

– Vi ser en kommunistisk fremgang. Rødt har gjort det spesielt bra. Og de har vært smarte, og hentet inspirasjon fra nasjonalismen. Motstand mot EU og internasjonale avtaler har vært noe Frp har vært tydelige på før. Mange er mest opptatt av å bevare det kulturelle og suvereniteten.

Føleri

Rødt ønsker derimot å fortsette den storstilte innvandringen fra verdens minst utviklede, mest patriarkalske samfunn.

– Folk vi nok slå seg til ro med å betale en del i skatt, så lenge man bevarer det homogene samfunnet. Så bør man heller gjøre noe med de usosiale avgiftene, sier Aasheim, og presiserer at han likevel mener at skattenivået bør reduseres.

Han mener det er for mye føleri i politikken i dag.

– Politikk handler i dag mye om følelser, jeg skulle ønske det handlet mer om statistikk og fakta, konstaterer Aasheim.

Vil ut av regjering

– Hva må til for at FrP skal bryte den negative trenden på målingene?

– Jeg mener at målingene vi har fått er forventede. Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Alle politikere er ansvarlige overfor velgerne, og med tanke på det protestpartiet vi er, kan jeg forstå at folk føler seg sviktet.

– Jeg tenker på spesielt på hjertesakene. Partiet ble opprettet fordi Høyre ikke var godt nok for våre velgere. Når Høyre og Frp har invitert inn Krf og Venstre, så føres det en politikk litt til venstre for Høyre. Jeg synes da at det ikke er noe vits i å sitte i regjering, konstaterer Aasheim fast.

– Så du vil at partiet skal gå ut av regjering? 

– Absolutt. Jeg mener at å gå inn i regjering med rundt 15 prosents oppslutning var partiets største tabbe. Det er riktig å sondere, men jeg mener at vi burde snudd i døren når vi så at vi ikke fikk gjøre noe med bompengene, og at innvandringspolitikken ikke ble streng nok. 

Les også: Dalai Lama advarer mot at Europa kan bli muslimsk

Bompenger på alles lepper

I hele Stavangerregionen er bompengesaken på alles lepper. Aasheim mener som nevnt at mangelen på gjennomslag i denne saken bør medføre at partiet endrer strategi.

– Dette har vært vår vinnersak, og det er veldig synd at den skal brukes mot oss.

Han er ikke i tvil om at partiet har et stort potensial, dersom man endrer kurs.

– Vi må bryte samarbeidet, og gå tilbake og konsolidere. Vi må ha en retning med mer nasjonalkonservativ politikk. Det vage standpunktet til EØS, og at vi ikke virkelig motsatte oss ACER og FNs migrasjonspakt, var ødeleggende. At vi kun tok dissens mot migrasjonspakten overrasket meg. Jeg er glad i internasjonalt samarbeid. Men jeg mener det er problematisk for Norges suverenitet at det skal sitte politikere og byråkrater i andre land og bestemme over oss. Det er jo lov å si nei til EU-direktiver for eksempel, men det har jo aldri skjedd, sier Aasheim til slutt.