Blant utfordringer som nevnes er at elever melder om krenkelser som ikke er krenkelser, det gjelder elver som i liten grad er vant til grensesetting, og mistolker en streng og grensesettende voksen som krenkende. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
annonse

annonse

57 prosent av lærerne er enig i at deres rettssikkerhet er svekket med endringen i opplæringsloven, som skulle styrke elevers rett til et trygt skolemiljø.

Det viser resultater fra en undersøkelse Respons Analyse har foretatt blant over 800 ansatte i skolen om deres erfaringer med lovendringen på oppdrag for av Klassekampen.

Etter at regjeringen endret kapittel 9A i opplæringsloven fra 1. august 2017, er antall 9A-saker nær nidoblet. Elever kan klage direkte til fylkesmennene, i stedet for via skolene, og det er nå elevers subjektive oppfatning som legges til grunn i alle saker om krenkelser, mobbing, diskriminering og skolemiljø.

annonse

Undersøkelsen viser at 57 prosent av lærerne og 44 prosent av skolelederne som er spurt, er enig i at endringen har medført at lærernes rettssikkerhet har blitt svekket med innføringen av kapittel 9A i opplæringsloven.

Blant utfordringer som nevnes er at elever som i liten grad er vant til grensesetting, mistolker en streng og grensesettende voksen som krenkende.

Det nevnes også at elever truer lærere med å melde dem for krenkelser, at elever har trukket krenkelseskortet når de ikke har fått den karakteren de har ønsket og at lærere kvier seg for å være alene med elever av frykt for uriktig anklager om krenkelser.

Likevel er det overveldende oppslutning om loven: 83 prosent av skolelederne og 77 prosent av lærerne mener innføringen av 9A «alt i alt» er et positivt bidrag til å sikre elevenes rett til et trygt skolemiljø.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon