Tbilisi, hovedstaden i Georgia, har i de siste dagene vært preget av anti-russiske opptøyer. Opptøyene ble utløst av at Sergej Gavrilov, dumarepresentant og leder for Den ortodokse interparlamentariske forsamling, 20. juni fra talerstolen i det georgiske parlamentet henvendte seg til parlamentarikere fra Georgia og andre ortodokse land på russisk. Dette fikk representanter fra to georgiske opposisjonspartier til å storme talerstolen og med makt å fordrive Gavrilov og resten av den russiske delegasjonen.
Om kvelden 20. juni samlet 5–7000 demonstranter seg utenfor parlamentsbygningen med krav om at parlamentspresidenten og andre høytstående politikere måtte gå av. Protestene utviklet seg til et forsøk på å storme parlamentet. Politiet tok i bruk tåregass og gummikuler, og demonstrantene kastet sten på politiet. Resultatet ble 240 skadde og sårede, herav 80 politifolk.
Etter bataljen ved parlamentet gjorde demonstrantene et mislykket forsøk på å storme det russiske konsulatet.
Se en Al Jazeera-reportasje om opptøyene i Tbilisi her.
Se et RT-intervju med en tidligere amerikansk diplomat som sier at USA og andre vestlige land sammen med George Soros står bak opptøyene i Tbilisi, som han mener bør knyttes til et vestlig forsøk på å tvinge georgiske myndigheter til å arrangere en homomarsj, her.
De påfølgende dagene har vært preget av nye demonstrasjoner og protester, som blant annet har fremtvunget parlamentspresidentens avgang. Demonstrasjonene har hatt en anti-russisk karakter ved at myndighetene har blitt beskyldt for å være russiske marionetter, og ved at russiske flagg har blitt brent. Det har også kommet til flere tilfeller av trakasseringer av russiske turister. I kjølvannet av demonstrasjonene har politikere fra flere partier tydd til anti-russisk retorikk, fordømt russisk okkupasjon av georgisk territorium etc.
Fra sitt eksil i Ukraina har den tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili, som i hjemlandet er ettersøkt for maktmisbruk og korrupsjon, oppfordret demonstrantene til å styrte regjeringen.
Blant demonstrantene befinner det seg sannsynligvis ukrainske nasjonalister, i hvert fall er ukrainske flagg synlige ved opposisjonens aksjoner.
Som en reaksjon på de anti-russiske opptøyene har Putin undertegnet en forordning som fra og med 8. juli forbyr russiske flyselskaper å fly til Georgia.
De anti-russiske demonstrasjonene, som kan relateres til russerhat i de baltiske statene og Ukraina, vitner om anti-russiske holdninger i deler av den georgiske eliten og befolkningen. Og disse holdningene vitner igjen om manglende innsikt i betingelsene for at det i det hele tatt skal finnes et Georgia.
Les også: Er det noen sammenheng mellom behandlingen av russiske journalister og Resett?
I likhet med Armenia, et annet kristent kongerike i Kaukasus-regionen som tyrkere og persere har kjempet om kontrollen over, ble Georgia reddet fra utslettelse og islamisering takket være Russland. I 1783 stilte kong Erekle II av Georgia, som var presset av både Persia og Tyrkia, sitt rike under den russiske kronens beskyttelse ved å undertegne den såkalte Georgiev-traktaten. For å sikre forbindelsen til Tbilisi bygde Russland på begynnelsen av 1800-tallet en militærvei gjennom Kaukasus – og havnet dermed i en konflikt med tsjetsjenere og andre fjellfolk som skulle vare til 1860-tallet. Som en del av den all-russiske overklassen ble den georgiske adelen på 1800-tallet europeisert, og europeisk kultur fikk innpass i Georgia. Georgias vei til Europa gikk gjennom Russland.
I sovjetepoken nødt Georgia, i likhet med de baltiske statene og Ukraina, godt av en levestandard som var høyere enn i de øvrige sovjetrepublikkene, inkludert Russland. Den sovjetiske eliten ferierte i Georgia, som hadde en rekke kursteder og hoteller. Og republikken produserte vin og andre ettertraktede produkter.
Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 var en katastrofe for Georgia, som for de øvrige sovjetrepublikkene. Landet ble stående uten et eksportmarked og økonomiske forbindelser. Og det ble kastet ut i borgerkrig på grunn av Tbilisis forsøk på å frata diverse regioner selvstyret disse hadde hatt i sovjettiden.
I 2008 beordret den daværende georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili, en ytterliggående nasjonalist, et militært angrep på utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Resultatet ble krig mot Russland, et georgisk sammenbrudd og erklæring av Sør-Ossetia og Abkhasia, en annen utbryterrepublikk, som selvstendige stater.
Etter Saakasjvili-regimets kollaps i 2012–13 har mer pragmatiske georgiske ledere forsøkt å gjenopprette forholdet til Russland, primært av økonomiske grunner. Men som utbruddet av de anti-russiske demonstrasjonene i 2019 viste, er det lett å ødelegge disse normaliseringsbestrebelsene.
Georgia er imidlertid henvist til å samarbeide med Russland om landet ikke skal bli en avkrok eller en del av Midtøsten og den islamske verden. Russland er en viktig økonomisk samarbeidspartner for Georgia. Og russiske turister og georgisk eksport av vin og andre produkter til naboen i nord holder den georgiske økonomien på bena. Den eneste måten Georgia kan drive handel med Europa og resten av verden på er via Svartehavet. Og Svartehavet er etter Krims gjenforening med Russland i 2014 kontrollert av Den russiske føderasjon.
Nøkterne georgiske politikere forstår dette. Og deres ønske om i det minste å opprettholde normale økonomiske forbindelser med Russland støttes av eldre georgiere som husker den gode tiden i Sovjetunionen, og som gjerne vil knytte Georgia tettere til Russland og andre tidligere sovjetrepublikker. Men yngre georgiere som har vokst opp etter Sovjetunionens sammenbrudd, deler ikke den eldre generasjons sovjetnostalgi og positive følelser til Russland. Og de er derfor lettere et offer for vestlig anti-russisk propaganda, noe ikke minst amerikansk etterretning vet å benytte seg av.
Les om farene for en fargerevolusjon i Kasakhstan her.
Les om opplysninger som tyder på at georgiske nasjonalister, sammen med baltere, stod bak drapene på Majdan i tilknytning til statskuppet i Ukraina i 2014, her.
Denne artikkelen ble først publisert på Kaleidoskop
Les også: Putin snakker i fire timer – vil opprette halvstatlige gigantselskaper