Elin Ørjasæter var en av 18 samfunnsdebattanter som signerte et opprop for å oppheve rasismeparagrafen.
Ørjasæter sier til Klassekampen at hun vil unngå det hun kaller amerikanske tilstander. Hun er redd for at folk mer eller mindre automatisk «tilpasser ytringer til det rådende regimet, som er et for trangt ytringsrom, og at det blir mer og mer uklart hvor ytringsfrihetens grenser går.»
Hun mener vi har de paragrafene vi trenger uten paragraf 185 om «Hatefulle ytringer».
– Det er forbud mot trusler, mot å krenke privatlivets fred, mot bråk og spetakkel i det offentlige rom og mot trakassering i arbeidslivet. Rasismeparagrafen handler om ringeakt, forhånelse og hatefulle ytringer. Det er å forby følelser, og det tror jeg verken er mulig eller ønskelig, sier hun.
Klassekampen innvender at for noen «velter hetsen opp» hver gang de åpner mobilen. De trekker frem Sumaya Jirde Ali. Til det svarer Ørjasæter:
– Joda, men vi må rett og slett hjelpe folk å gjerde inn livene sine. Det kan være en banal ting som å få hemmelig telefonnummer. Jeg har litt problemer med å se at Jirde Ali utelukkende er en svak minoritetsjente. Hun er en av Norges mest bejublede debattanter, og har fått flere priser. Og hun opplever alvorlig sjikane. Det må det være mulig å gjøre noe med reint praktisk.
– Skal det gå ustraffet å sitte og lire av seg ting?
– Ja, det synes jeg. Så lenge det skjer i sammenhenger som den som blir omtalt, kan holde seg unna. Det er ikke slik at vi alle har rett til å være overalt hele tida. Jeg ville aldri beveget meg inn på dyrevernssider etter å ha forsvart pelsdyrfarmene.
Mister jobben
– Amnesty tok nylig til orde for å ansvarliggjøre formidlere av netthets. Bør mer av ansvaret hvile på publisister?
– Jeg tror mye av sjikaneproblemet ville vært løst dersom folk måtte skrive under fullt navn, for da blir det tydelig at sjikanen kommer fra gamle tullinger og fylliker, helt ufarlige folk. Jeg synes Resett har mye interessant, men er oppgitt over at de lar folk være anonyme. Dessverre har de ofte gode grunner for det. Flere skribenter har mistet jobben. Hvis folk på antirasistisk aktivistside hadde støttet innvandringskritikere når de mister jobben, så skal vi støtte Jirde Ali-typer når de blir trakassert. Virkeligheten i dag er at de som er antirasister blir massivt sjikanert, mens de som er på innvandringskritisk side, risikerer jobben sin.