Forsker roper varsku om store psykiske helseproblemer på grunn av «klimakrisen».
«Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over. Spesielt hardt rammet er urfolk. Emosjonelle vansker og psykiske lidelser kan henge tett sammen med klimakrisen, og blir stadig mer aktuelt å diskutere – for det angår oss alle.»
Det er Knut Ivar Bjørlykhaug, doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider, som skriver dette i en kronikk i Aftenposten.
– Jeg (og de fleste ungdommene jeg har snakket med i forbindelse med skolestreikene) tror at de fleste av oss skulle ønske at vi ikke var i denne situasjonen. At vi kunne slippe å kjempe kampen for å ta vare på livet hver dag. Men vi slipper dessverre ikke unna, skriver forskeren.
Han mener situasjonen menneskene står ovenfor er «svært alvorlig» og at flere innser at vi har «veldig dårlig tid.» Men manglende politisk støtte og handling, vil ha «svært alvorlige konsekvenser i et folkehelseperspektiv,» kan vi lese i den alvorstunge kronikken.
– Smertefullt
Når omfanget av tap blir så stort og skjer i et så enormt tempo som vi er vitne til i dag, er det for mange uunngåelig å bli alvorlig berørt. Det er smertefullt.
Ingen er visstnok uberørte. Alle er berørte eller kommer til å bli det. Derfor oppstår «økologisk sorg og økologisk depresjon som relativt nye fenomener,» skriver Bjørlykhaug.
– Derfor blir vi engstelige for at enda mer liv skal gå tapt – og at verden kan bli et ubeboelig sted i skremmende nær fremtid. Derfor må vi reagere på disse følelsene og forsøke å forstå de bedre, konkluderer han.
Det står ikke hvor man kan henvende seg for å få hjelp mot «økodepresjonen» man lider av, men hvis noen av Resetts lesere er rammet, vil vi gjerne høre din historie.
Ta kontakt på [email protected] hvis du eller noen du kjenner har angst knyttet til klimaendringer, reelle eller innbilte. I særlig alvorlige tilfeller vil vi henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten.